Tekst: Linda Ørstavik Öberg.

Den avtroppende regjeringen foreslår blant annet en større omlegging i gevinstbeskatningen ved salg av egen bolig.

Regjeringen vil at gevinst ved salg av egen bolig skal være skattefri, men det foreslås nye regler om botid i gevinstbeskatningen som tar hensyn til egen bruk av boligen i løpet av eiertiden.

Samtidig vil de også øke ligningsverdiene på sekundærboligen i formueskatten.

Dette rammer de som leier ut bolig.

Boligskatt

Eiere av utleieboliger kan i dag slippe gevinstskatt ved å bo i utleieboligen det siste året før salget, og dette forslaget sikrer fortsatt fritak for gevinstskatt på bolig som eier selv har bodd i hele sin eiertid.

Men boligeiere som har leid ut boligen sin i perioder risikerer nå å måtte betale skatt av gevinsten ved salget.

Etter dagens regler er gevinst ved salg av bolig skattefri dersom eieren har eid boligen i ett år og bodd i boligen i minst ett av de to siste årene.

De foreslåtte nye reglene innebærer at skattefri gevinst og ikke-fradragsberettiget tap fastsettes tilsvarende botidens andel av eiertid de siste 20 årene. I praksis innebærer det at hvis eieren eksempelvis har bodd i boligen i tre av de siste ti årene, er 30 prosent av gevinsten skattefri.

Dersom eiertiden er kortere enn 20 år, blir botiden i hele eiertiden avgjørende, og det skal sees bort fra kortere perioder der man ikke bor i boligen selv.

Hensikten med forslaget er åpenbart å gjøre det vanskeligere for folk å unngå skatt på gevinst ved salg av utleieboliger, så dette vil være en skatteskjerpelse for folk som kjøper boliger for å bruke dem til utleie.

Øker ligningsverdiene på bolig

Regjeringen vil øke ligningsverdiene på næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 50 til 60 prosent av anslått markedsverdi.

Dette rammer også fritidsboliger hvor ligningsverdiene er foreslått økt med 10 prosent.

For personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, innføres fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge.

Lavere tinglysingsgebyr

Regjeringen reduserer nå også tinglysingsgebyrene slik at de bedre skal reflektere kostnadene.

Vanlig tinglysingsgebyr som nå er 1 060 kroner, settes ned til 525 kroner fra 1. januar 2014.

Det gir lettelser særlig for virksomheter og privatpersoner som tar opp lån med pant i fast eiendom.

Formue og arv

Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 million kroner. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 2 millioner kroner.

Regjeringen foreslår også å øke fribeløpet i arveavgiften fra 470 000 kroner til 1 million kroner.

Arveavgiftssatsen over fribeløpet foreslås satt til 10 prosent for avgiftspliktige gaver og arv til arvelaters/givers barn og foreldre og 15 prosent for andre mottakere. Rabatten for ikke-børsnoterte aksjer settes ned fra 40 til 30 prosent.

Det betyr i praksis at antallet som betaler arveavgift vil bli redusert med om lag 65 prosent.

Vanskeligere å få lån

Strengere krav til bankenes egenkapital og soliditet vil kunne gjøre det vanskeligere å få lån, både for privatpersoner og norsk næringsliv.

Regjeringen foreslår også at Husbanken får en utlånsramme på 20 milliarder kroner neste år, og til sammen 4,2 milliarder kroner foreslås bevilget til bostøtte og tilskudd til ulike boligtiltak i 2014, ifølge Kommunal- og regionaldepartementets budsjettforslag.

Husbankens utlånsramme omfatter også startlån som skal hjelpe personer med langvarige vansker på boligmarkedet til å skaffe seg egen bolig.

Regjeringen varsler også at den vil legge til rette for en boligstøtteordning som er bedre innrettet mot barnefamilier med lave inntekter og foreslår å styrke boligstøtten med 50 millioner kroner.

Den samlede bevilgningen til boligstøtte blir på tre milliarder kroner i 2014.

Den avtroppende regjeringen vil også øremerke tre millioner kroner for opprettelse av et nytt gjeldsregister som skal hindre at folk tar opp mer lån enn de kan takle.