Tekst: Dag Erik Kongslie

 

Tove Fevang har som mange andre fått parkeringsbot. De fleste av oss synes at boten er urimelig. Årsakene kan være mange, men felles for alle er at dersom man ønsker å klage møter man stor motstand.

- Jeg synes det er frustrerende at det er så forskjellige regler rundt om kring. Det er jo ikke til å bli klok på. Vår bot fikk vi fordi vi stod parkert på samme parkeringsplass to ganger innenfor en ramme på 48 timer. Vi hadde parkert der kvelden i forveien da vi var på besøk hos min sønn. Deretter kjørte vi hjem til Asker og kom tilbake dagen etter for å følge våre barnebarn til første skoledag. Ikke stod vi på samme plass en gang. Men bot fikk vi, fordi det ikke var lov til å parkere der flere ganger, sier en lattermild Fevang.

Hun og ektemannen bestemte seg for at denne saken skulle følges opp, og de ville ta den så langt det var mulig å komme dersom ikke boten ville frafalle. Parkeringsselskapet ville ikke vike, men da de klaget til styret ble boten opphevet.

- Det er jo det rene vanvidd hvordan man håndhever parkeringsregler på private plasser. Det skiltet som forklarer reglene er så tettpakket med skrift og vanskelig språk at det er umulig for vanlige folk å forstå det. I dette borettslaget er det også mange med minoritetsbakgrunn som kanskje ikke er sterke nok språklig til å forstå det, og som heller kanskje ikke er ressurssterke nok til å ta kampen selv. Derfor følte vi et ansvar i dette tilfellet, selv om vi egentlig ikke hadde det, sier hun.

Parkeringsfirmaet, som nå har opphørt, var ikke medlem av Norges Parkeringsforening (Norpark).

 

Lettfattelige regler

 

Daglig leder Egil Østvik i Norpark blir oppgitt når han hører om slike regler. Det er fort gjort å krysse grensen fra å ha lettfattelige regler til at de blir latterlige.

- I parkeringsklagenemda blir man fort felt dersom man har slike regler som skissert i caset. Vi liker verken skilter eller regler som ikke er lette å forstå, sier han.

Østvik er opptatt av at bransjen skal være rederlig og han er klar på at de jobber med å rette opp omdømmet. Men han retter samtidig en pekefinger til sameier som har engasjerer slike firmaer, fordi det er sameiene som ofte legger premissene.

- Når man opplever slike særregler som denne 48 timersregelen har den mest sannsynlig oppstått fordi sameiet ønsket å få bukt med et problem. Det er overhodet ikke noe som er vanlig, men grunneier, altså sameiet i dette tilfellet, har rett til å diktere sine egne parkeringsregler. Derfor kan man ikke bare laste parkeringsfirmaet. Det er viktig at reglene oppleves som gjennomtenkte og rettferdige, sier Østvik.

- En hvilken som helst bransje må spille på lag med samfunnet og er avhengige av omgivelsenes aksept. Bryter man lenge nok med samfunnets rettferdighetssans får man store problemer. Dette er helt klart en utfordring for bedrifter som ønsker å tjene penger på folks ulykke, slik som parkeringsselskaper. For å ikke tape omdømme må man ha klare retningslinjer som er enkle å forstå og udiskutable. Jo enklere reglene er jo enklere er det å akseptere at man har brutt de, sier kommunikasjonsrådgiver og høyskolelektor Nils Apeland ved Norges Kreative Fagskole.

 

Trengte opprydding

 

Bente Foss Gentile satt i styret i Kalvegrenda huseierforening på Vøyenenga i Bærum og har selv vært med på å ta beslutningen om å leie inn et parkeringsfirma. Borettslaget er ikke det samme hvor Fevang fikk sin bot.

- Årsaken til at styret ville leie inn hjelp var gjentatte klager fra beboere om uvettig parkering. Veiene rundt borettslaget er smale og vi trengte regler og håndheving av disse slik at vi skulle få bukt med den uvettige parkeringen, sier Gentile som opplevde samarbeidet med selskapet som uproblematisk og utelukkende positivt.

- Vi fikk ingen klager, men det vil alltid være noen uenigheter rundt parkering, for ingen liker å få bot. Ikke alle ville leie inn parkeringsfirma, men ikke overraskende er dette de samme folkene som også parkerer feil, sier hun.

Borettslaget inngikk avtale med selskapet etter å ha hentet inn tilbud fra flere andre. Det var selskapet P-drift som vant anbudet og de hadde tre måneders prøvetid som siden ble vedtatt å fortsette. Nå har avtalen løpt i fire år allerede.

- Parkeringsgebyret ble satt til 600 kroner, fordi vi ikke ønsket at det skulle være høyt. Alle inntektene fra bøtene tilfalt selskapet i tillegg til en fast månedspris for å leie dem. Det var viktig for oss at selskapet var villige til å etterkomme våre krav og forventninger. Inntil jeg selv sluttet i styret opplevde jeg samarbeidet som problemfritt, sier Gentile.

 

Velg riktig firma

 Egil Østvik i Nrpark er klokkeklar på hva han mener man bør tenke på når man velger parkeringsfirma.

- Jeg tør si at dersom firmaet ikke er medlem av oss er det et røverfirma. Det er kun en grunn til at man ikke er medlem og det er fordi man ikke ønsker å knyttes opp til parkeringsklagenemda. Det er et problem og her bør alle varsellamper blinke, sier han.

At Gentile opplevde et godt samarbeid er han ikke overrasket over.

- P-drift er et meget seriøst firma som er medlem av oss. Når man er medlem av Norpark må man godta visse regler som regulerer deler av driften. Dette er fordi vi ønsker å fremstå som seriøse i en bransje som dessverre er blitt skjemt ut av mye useriøs drift. Vi ønsker for eksempel ikke nullkontraktsordninger, hvor firmaer tar oppdrag hvor all inntekt baserer seg på å skrive bøter, sier han.

Nils Apeland spør også om bransjen i det hele tatt behøver å bekymre seg over omdømmet.

- Trafikketaten og private parkeringsselskaper har i utgangspunktet en vanskelig jobb hvis de vil skaffe seg et godt omdømme. Folk hater å bli frarøvet penger, skyldig eller ikke. De bør fokusere på å være ærlige og rederlige, ikke å være populære. Skatteetaten driver med noe svært upopulært, nemlig skatt. Men de har klart å opparbeide seg et bedre omdømme ved at de nå virker smidige i flere ledd. Det bransjen må unngå er at de oppfattes så urimelige og urettferdige at de blir regulert. Politikere oppdager fort urettferdigheter og da kan bransjen fort ende opp med å bli regulert av det offentlige, sier Apeland.

Mange firmaer som står utenfor Norpark opererer med slike nullkontrakter. Dette betyr at de tar på seg parkeringsoppdrag gratis for sameier og liknende, og baserer hele sin inntekt på å skrive bøter. Disse firmaene er gjerne de som har de høyeste gebyrene og de som havner i flest kontroverser.

- Det er ikke ulovlig å basere virksomheten sin kun på provisjon. Men i Norpark har vi har innført normen slik at det ikke skal bli en like viktig faktor, sier Østvik.

 

Nye regler

 

Samferdelsdepartementet jobber i disse dager med et nytt sett regler som skal regulere bransjen og gjøre det lettere å forstå for alle parter.

- Først og fremst er dette noe vi gjør for at vi vil ha et regelverk som skal være enkelt å forholde seg til. Dette er en prosess som har pågått over tid og som startet i 2005. Tanken har hele tiden vært å jobbe mot å få et felles regelverk og en felles plattform for offentlige og private aktører i dette markedet, sier saksbehandler Espen Rindedal i Samferdselsdepartementet.

En av grunnpilarene i arbeidet har blant annet vært å rydde opp i kommunenes dobbeltrolle som grunneier og utøvende rolle i å skrive bøter.

- I tillegg har vi sett på hvordan man kan regulere sanksjonsstørrelsene. Her har man gått fra en tanke om en felles sats til å nå diskutere om man kan finne et differensieringssystem på bøtenes størrelse. Altså at det skal være ulike bøter for ulik grad av parkeringsovertredelse. Det er sentralt og viktig at det skal være samsvar mellom hva kommunene skriver ut og hva private skriver ut, sier Rindedal.

Østvik er glad for at det slikt system kommer på banen og er glad for at bransjen samarbeider med samferdelsdepartementet. Dette vil også gjøre det vanskeligere for firmaer som ønsker nullkontraktsystemer. I tillegg vil Østvik det dårlige ryktet til livs.

- Noen satser vil være så lave at det ikke vil være lønnsomt for firmaer som ønsker ha nullkontrakter. De seriøse bedriftene vil ikke ha noe å tape på denne reguleringen. Det er kun de useriøse som bør frykte dette. Det ville være det beste for alle, sier Østvik.