Minstekrav til utleie er tre år
Velger du å lage en leiekontrakt som sier at leietiden er ett år, kan du risikere at leieboeren får rett til å bo der for evig.
Tekst: 
Skal du leie ut leiligheten du for eksempel har arvet etter foreldrene dine, er minstetiden tre år. Velger du å lage en kontrakt som sier at leietiden er kortere, er det i strid med loven.
- En tidsbegrenset leieavtale som er i strid med loven er å anse som en kontrakt som ikke har tidsbegrensning i det hele tatt, påpeker advokat Anders Leisner. Det innebærer at du mister råderetten over leieobjektet. Leieboeren får da fullt oppsigelsesvern og trenger ikke å flytte på seg før han eller hun selv ønsker det – med mindre du selv eller andre familiemedlemmer skal bruke leiligheten. Men selv da er det ikke sikkert at du vil få tilbake leiligheten. Retten kan komme til at leieboer har mer bruk for den enn deg.
Ett pluss to gir mer frihet
Med tidsbestemte kontrakter utløper leieforholdet uten oppsigelse ved utløpet av den avtalte leietiden. Minstetiden ved utleie er i utgangspunktet tre år hvis husværet ikke ligger i utleiers egen bolig. Ved utleie av for eksempel sokkelbolig, er minstetiden ett år.
Hvis leietager ønsker å bo i husværet mindre enn tre år, er det mulig å lage en ettårskontrakt med ubetinget rett for leier til å forlenge avtalen i minst to år. Det er også lurt å kombinere tidsbegrensning med oppsigelighet så lenge kontrakten varer. Da står partene friere. Men det er særlig leieboer som kan ha fordel av oppsigelighet i perioden. Selv om utleier velger å si opp leieforholdet, er det slett ikke sikkert at leieboer ønsker å flytte før leieperioden er omme.
Publisert: 2. sep 2008 15.46,
Oppdatert: 12. des 2011 15.48