Tekst: Rikke Åserud

 

Arveavgift er noe få betaler med glede, og selv om satsene er redusert de siste årene, ønsker mange å innrette seg slik at avgiften blir lavest mulig. Som foreldre kan dere være med på å redusere deres barns arveavgift på hytta dersom dere ikke blir sittende med eierskapet til den siste av dere dør, men derimot gir fritidsboligen som gave, mens dere selv beholder bruksrett til eiendommen. Jo tidligere dere gjør dette, jo bedre er det, rent arveavgiftsmessig. Bruksrett reduserer nemlig verdien av eiendommen; og jo lenger bruksretten antas å vare, jo lavere blir eiendommens verdi, og dermed også arveavgiften som regnes ut fra denne verdien.

 

Fire ukers bruksrett

Bruksretten må imidlertid være begrenset. Vil dere som foreldre sikre dere fortsatt ubegrenset bruksrett over eiendommen, vil rådigheten i følge arveavgiftsloven ikke reelt sett ha gått over til mottakerne, og arveavgiften vil dermed ikke utløses før ved et senere overtagelsestidspunkt, som oftest død, og dermed uten fratrekk. Skatteetatens praksis tilsier at bruksretten må begrenses til fire uker i året for at rådigheten skal anses å ha gått over til hyttas nye eiere.

 

Særeie

Gaven må også være gitt betingelsesløst, det vil si, uten føringer for eksempel når det gjelder om hytta skal moderniseres eller bevares slik den er i dag. Foreldre som gir hytta i gave til sine barn, har imidlertid rett til å kreve at den blir barnas særeie. Dette kan også bestemmes i testamente, dersom hytta først skal overføres som arv ved foreldrenes død.

 

Når barna studerer

En ting er arveavgiften; noe annet er det med de andre økonomiske konsekvensene av en hyttegave. Dersom en sønn eller datter som studerer plutselig blir eier av en hel – eller en del av – en hytte, vil dette kunne få konsekvenser i form av at studenten får redusert stipend fra Lånekassen. For å beholde maksimalt stipend må man nemlig ikke ha nettoformue over Lånekassens grense, og om formuen er bundet opp i fast eiendom har ingen betydning. (I 2011 er formuesgrensen på kr 278 589 for enslige søkere. Tallet justeres årlig.) 

 

Et eksempel: Når barna kjøper hytta

En løsning kan da være at barna kjøper hytta av sine foreldre. Sett at mor og far har to barn og en hytte verdt fire millioner kroner. De lar barna kjøpe hytta, men beholder fire ukers bruksrett, verdsatt i dette tilfelle til 875 400 kroner. Hvis de lar barna kjøpe hytta for 1 244 600 kroner, har hvert av barna fått en gave på 940 000 kroner. Det er akkurat innenfor fribeløpet (470 000 fra mor og 470 000 fra far) og utløser dermed ikke arveavgift. Hvis barna ikke betaler resten av beløpet, skylder hver av dem foreldrene 622 300 kroner. De får normalt ingen formuesøkning, (andel av ligningsverdi for hytta er lavere enn lånet) og unngår dermed redusert stipend fra Lånekassen.

Lånet kan enten nedbetales av barna over tid, eller foreldrene kan velge å ettergi et årlig beløp. Når begge foreldrene lever kan hvert barn ettergis inntil 1 G årlig (for 2011 kr 75 641) uten at det utløser arveavgift. (Her gjelder G-beløpet per 1.1 slik at nytt grunnbeløp fra mai 2011 med kr 79 216 først gjelder fra 2012. Tallet justeres årlig.) En forelder kan kun ettergi 0,5 G.

En ettergivelse av deler av lånet kan ikke avtales på forhånd, men er noe som foreldrene kan gi for et enkelt år. Er lånet rentefritt er et rentefritt lån en gave i seg selv som vurderes opp mot det årlige fribeløp sammen med en eventuell ettergivelse.  

 

Barnebarna

Det er fullt mulig for besteforeldre å gi hytta direkte til barnebarna, det vil si, hoppe over et ledd i arverekken. Dette kan gjøres både om hytta blir gitt som gave mens besteforeldrene lever, og ved arv etter død, dersom dette er beskrevet i testamentet. Men barn har krav på pliktdelsarv, og denne må oppfylles for at en slik bestemmelse skal kunne gå i orden.

 

Ett av barna

Det er også mulig for foreldre å gi hytta i gave til ett av barna. Dersom barnet har råd til å kjøpe ut sine søsken, eller foreldrene har tilsvarende verdier som kan tilfalle de andre, kan dette være en måte å unngå eventuelle problematiske sameier på. Man kan også sette opp en avtale om en justert arvefordeling ved foreldrenes død, som gjør at de barna som ikke får hytta, får tilsvarende, indeksregulert, ved arveoppgjøret. Slike avtaler bør man komme frem til i samråd med hele familien for å unngå at noen føler seg urettferdig behandlet

Det er for så vidt ingen regler som hindrer foreldre i å forfordele, og rett og slett la ett barn få mer enn de andre. Men noen god løsning er det neppe. Dersom en forelder er død og den andre sitter i uskiftet bo, kan slik skjev skjevdeling ikke skje uten alle barnas samtykke.

 

Ikke opprett AS

Eksperter fraråder sterkt å opprette aksjeselskap for fritidseiendommen for å spare arveavgift. Ved korrekt beskatning er det ingenting å spare på dette, tvert i mot har det ofte vist seg å bli en svært dyr affære for skattyter.