Kira er en sju år gammel irsk setter. Om høsten er hun med på fuglejakt, og daglig får hun lange turer i skogen – men mye av tiden tilbringes i leiligheten i lavblokken på Lambertseter. Ofte alene mens matmor Tonje Larsen er på jobb.

- Kira ble født på gård, men har helt siden jeg fikk henne som valp bodd i leilighet. Derfor har jeg trent henne helt fra starten av på å være alene hjemme uten å bjeffe eller gjøre for mye ut av seg. Det er jo viktig når man bor tett på andre at hunden ikke forstyrrer naboene for mye, sier Larsen.

I stua står et digert hundebur. Det er plassen til Kira når hun er alene.

- Jeg jobbet systematisk fra hun var liten med å få henne til å føle at buret er hennes ”rom”. Nå går hun helt automatisk inn der når jeg gjør meg klar for jobb om morgenen. Hun kjenner rutinene mine – når jeg tar hårspray i håret vet hun at jeg skal ut uten henne, og da tusler hun til buret sitt. Jeg tror hun føler seg trygg der inne, sier Larsen.

 

 

Trygg og rolig

En trygg hund er som oftest en rolig hund. Men langt fra alle hunder er så trygge, og rolige, i eiers fravær som Kira. Noen nøyer seg med å tygge på dørkarmer, sko og sofaputer. Plagsomt for både hund og eier, men strengt tatt ikke noe som angår andre. Men noen gjør fra seg inne. Andre står og bjeffer. Sammenhengende. Hele dager. Både lukt og lyd fra dyr blir det konflikter av. Men også generelle problemer rundt folks følelser for dyr kan skape strid når vi bor tett på hverandre.

- Ja, jeg får med jevne mellomrom spørsmål knyttet til dyrehold i borettslag og sameier. Det kan for eksempel handle om hunder som bjeffer, men også om naboer med sterk angst for eksempel for hunder, forteller Inger-Johanne Lund i advokatfirmaet Haavind, som har blant annet nabokonflikter, organisering av eiendom og seksjonering som sitt spesialområde. For hva gjør man når fru Olsen i tredje har hundeangst og nabo Pettersen skaffer seg rottweiler? Og hva med Hansen, som er allergisk, og blir syk når han går ut i oppgangen etter at frøken Jensen har vært der med sin langhårede collie? Det er ikke alltid så lett å finne gode løsninger. Men en ting er nokså klar: Et generelt forbud mot dyrehold i borettslaget eller sameiet er ingen garanti mot dyr i blokka. 

Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis!

Emmeline

- I den såkalte Emmeline-dommen fra 1993 fant Høyesterett at det ikke finnes hjemmel for å ha husordensregler med generelt dyreforbud i sameier og borettslag. Dommen gjorde til slutt at lovverket ble endret. I dag er det slik at man kan, på visse vilkår, ha dyr til tross for et generelt forbud i husordensreglene, forklarer Lund.

I Emmeline-rettssaken hadde en andelseier i et borettslag skaffet seg innekatt til tross for at borettslaget hadde dyreforbud. Ingen hadde klaget på katten, og den var renslig og ble godt ivaretatt av sin eier. Likevel gikk styret til rettssak mot andelseieren, fordi han hadde skaffet katten vel vitende om dyreforbudet. Saken gikk helt til Høyesterett, som kom frem til at det ikke var hjemmel i lovverket til å kalle andelseierens dyrehold for mislighold. Det at han hadde skaffet seg katt gjorde altså ikke at borettslaget fikk rett til å kaste ham ut, eller kreve at han kvittet seg med katten.

Gode grunner

Det sentrale i Emmeline-dommen var at katten ikke var til ulempe for noen, samt at den høynet eierens livskvalitet; eieren hadde altså en god grunn til ha katten. Dette er siden blitt stående som retningsgivende i lovverket: Finnes det et generelt dyreforbud i husordensreglene, skal den som skaffer seg dyr ha god grunn til å ha dyret. Og: Dyreholdet må ikke være til ulempe for naboene.

- En god grunn til å ha hund kan for eksempel være at du har sosial angst eller andre problemer. Det er en dom fra lagmannsretten fra 2008 der andelseier nettopp viste til dette: Sosial angst gjorde det vanskelig for vedkommende å stå opp om morgenen, og derfor trengte vedkommende en hund for å komme seg opp og ut. Retten mente at dette var en god grunn for hundehold, til tross for det generelle forbudet borettslaget hadde mot dyrehold. Men i akkurat denne saken var det flere av naboene som hadde sterk angst for hunder. Da fant retten likevel at hundeholdet måtte avsluttes. Eierens fordel av å ha hund ble altså veid opp mot naboenes ulempe. Her veide naboenes ulempe tyngst, forklarer Lund.

Har du angst for visse husdyr, vil det altså slett ikke være meningsløst å søke deg til et borettslag eller sameie med en husordensregel mot dyr. Men noen garanti for å slippe dyrenaboer, er det ikke.

Trening

Andres hundeangst er det vanskelig å gjøre noe med. Men å oppdra sin egen hund til å oppføre seg minst mulig til ulempe for andre beboere vil uansett være en fordel for alle parter; også for dyret selv, når man bor tett. Enkelte ting kan imidlertid være vanskelig å gjøre noe med. Det har Tonje Larsen og Kira erfart.

- Kira er ikke så veldig glad i å gå i oppgangen her, så hun liksom smyger seg langs veggen. Hvis vi møter noen hender det at det blir litt rart, for hun vil jo ikke flytte seg, og nekter å gå over på den andre siden, smiler Larsen.

Møteproblemet er likevel såpass lite at Larsen ikke har sett noen grunn til å jobbe spesielt mye med det. Men andre ting kan være langt mer forstyrrende. Ikke minst for hunden selv.

På Lundqvist Hundeskole får de stadig inn hunder som trenger trening i å bo i blokk og tettbygde strøk. Ofte handler det om at de må lære å være alene.

Separasjonsangst

- Vi er borti så å si alle varianter – alt fra hunder som har fullstendig separasjonsangst, til de som bare er litt urolige når eierne ikke er hjemme. Det er ikke uvanlig at hunder og eiere kommer hit etter at naboene har klaget.

Det sier Vegard Øksnevad, instruktør og leder på Lundqvist Hundeskole. Han forklarer videre at stort sett alt kan trenes, men at akkurat det å få hunden til å oppføre seg pent når den er alene, er noe av det vanskeligste – nettopp fordi at eieren er jo ikke der.

- Det aller beste er å jobbe forebyggende fra dag én, og trene valpen på adskillelse. Hos mange hunder fungerer det også godt å begrense bevegelsesfriheten deres noe når de er alene. Man tenker gjerne at en stakkars hund som skal være alene hele dagen skal i hvert fall få god plass å boltre seg på. Men i de aller fleste tilfeller er det motsatt. Har hunden for eksempel full utsikt fra stuevinduet, kan den stå der hele dagen og vokte. Hadde den i stedet fått være i en avgrenset del av boligen, med mindre utsyn, ville den også være mindre «på jobb», og kanskje ha brukt tiden til å sove i stedet, sier Øksnevad.

I noen tilfeller må man til med kamera for å kartlegge hundens adferdsmønster. Når begynner den å bjeffe, skrape eller gjøre fra seg? Er det for eksempel når postmannen slamrer med postkassene i oppgangen? Kan man i så fall be postbudet være litt mer stille akkurat i denne oppgangen? Løsninger finnes i de aller fleste tilfeller, men det krever tid og arbeid å få kartlagt dem, påpeker Øksnevad.