Det koselige huset til ekteparet Karlsen i Skedsmo minner ikke mye om ekstravaganse. Det ser ut som et helt ordinært hus i en velstelt, ordinær hage. Beliggenheten er i landlige omgivelser, et stykke utenfor pressområdene rundt hovedstaden. Likevel kom kommunen frem til en eiendomsskattetakst på 9,3 millioner kroner. Taksten skal være antatt omsetningspris minus en forsiktighetsmargin på tjue prosent.  

– Vi ble rimelig sjokkert da eiendomsskattetaksten på over ni millioner dumpet ned i postkassen vår. Det var jo bare kort tid siden vi hadde hatt megler på besøk. Fra ham hadde vi fått en verdivurdering som vi tror var nokså korrekt i forhold til markedet, beliggenheten og hva slags bolig dette er: Den lå på 5 200 000 kroner. Når så kommunens vurdering lå over fire millioner kroner høyere, lurte vi jo litt på hvordan i alle dager de kunne ha kommet frem til det tallet. Det har vel knapt blitt solgt noen bolig i hele kommunen til det beløpet!

Bjørg Karlsen rister oppgitt på hodet. Generasjonsboligen hun bor i sammen med ektemannen Ivar er fra tidlig på 1970-tallet. Den eldste delen av boligen er fra 50-tallet, og trenger betydelig oppgradering. Etter at Bjørgs mor, som bodde der tidligere, kom på sykehjem har den delen av generasjonsboligen stått tom. Å oppgradere den til utleiestandard vil koste mye, da blant annet lydisoleringen mellom de to boenhetene er dårlig.

– Hadde vi fått solgt denne boligen til ni millioner tror jeg vi skulle vært utrolig fornøyde, humrer Ivar Karlsen.

Klaget

Ekteparet var raske til å sende inn en klage på den høye eiendomsskattetaksten. Men så hørte de ingenting på en lang stund. Til slutt kontaktet de eiendomsskattekontoret selv.  

– Først fikk vi høre at det var forsinkelser i klagebehandlingen, fordi kommunen hadde fått så mange klager; deretter at de ikke hadde mottatt klagen fra oss. Da vi så viste til referansenummeret vi hadde fått på klagen, fant kommunen den omsider. Men vi måtte selvsagt betale eiendomsskatten som var regnet ut fra den høye taksten mens de behandlet klagen, forteller Bjørg.  

Omsider kom resultatet av klagen: Kommunen satte ned taksten til 6,9 millioner kroner. Begrunnelsen var ifølge svarbrevet at «eiendommen er taksert som bolig med 1 ekstra boenhet.»  

– 6,9 millioner var jo bedre. Men mens vi ventet på svar fra kommunen hadde vi innhentet to nye verdivurderinger fra ulike meglere. Begge kom frem til 5,5 millioner. Vi mente da at 6,9 millioner fortsatt var for høyt, og klaget på ny, forklarer Ivar.  

Sendte med nye takster

Siden Skedsmo kommune klart og tydelig skriver på sine nettsider at eiendomsskattetaksten skal «settes til det beløpet som det kan forventes at eiendommen kan selges for ved fritt salg», minus 20 prosent, sendte Ivar og Bjørg verdivurderingene de hadde fått fra meglerne med klagen. Etter nok en saksbehandling satte kommunen til slutt taksten ned med ti prosent, til 6,2 millioner kroner.  

– Og nå må vi jo bare godta det. Vi har brukt opp våre to klagemuligheter. Og siden vi får fradrag for at det er to boenheter her, er ikke selve eiendomsskatten vi ender opp med å måtte betale så altfor gal. Men det er noe med prinsippet her. Det føles litt som at kommunen bare kan sette den verdien den finner det for godt, og at våre argumenter ikke blir hørt, sier Bjørg, – som ikke vet om kommunen har sett på takstene de har sendt eller ikke.  

– Ut fra klagesvarene kan det se ut som om kommunen ikke har vurdert papirene i det hele tatt, sier Bjørg.

Ser ikke på papirene

Når Hus & Bolig kontakter eiendomsskattekontoret i Skedsmo kommune, innrømmer leder for sakkyndig nemnd, Roald Hansen, at de legger lite vekt på eiendomsmeglers verdivurdering av boliger når de behandler eiendomsskattesaker.  

– Dette har blant annet å gjøre med at en eiendomsmegler utenfra vil legge inn forhold som ikke hører hjemme i det vi vurderer. Men vi leser alle dokumenter som sendes inn fra klagere, og dersom det kommer frem poenger her som vi ikke har visst om, som for eksempel dårlig vedlikehold eller lignende, vil vi ta det til etterretning, sier Hansen.

Det er derfor ikke fånyttes å legge ved en verdivurdering fra megler – eller annen dokumentasjon – når man vil klage på taksten. Andre faktorer som vil kunne innvirke er blant annet dårlig eller høy standard, om det kan være matrikkelfeil på areal, boligtype eller antall boenheter og sammenligninger med salgspriser på liknende eiendommer i området.  Hansen forklarer at grunnen til at akkurat denne boligen fikk så høy verdivurdering i første omgang var at den var registrert med feil boligtype i matrikkelen, slik at sjablongtaksten ble for høy. Da den ble korrigert, gikk taksten ned. Den siste gangen taksten ble satt ned var det på bakgrunn av tilsvarende omsetninger i området av samme boligtype og størrelse.

Rotete saksbehandling

Advokat Anders Leisner i Huseiernes Landsforbund karakteriserer saken slik den fremstår som et eksempel på rotete saksbehandling.  

– Eiendommen var feilregistrert i matrikkelen, og det var årsaken til at taksten var for høy i utgangspunktet. Det kan ikke huseier lastes for. Når slike feil oppstår bør kommunen være ekstra gode på kommunikasjon med huseieren, varsle om at de har oppdaget feilen, og at man kommer tilbake med en riktig takst når den foreligger. I dette tilfellet har huseier måttet klage flere ganger, og det virker som om det har sittet langt inne hos kommunen å komme opp med det lovlige takstgrunnlaget, sier han.  

Men siden ekteparet har klaget to ganger, og dermed har «brukt opp» klagemulighetene, er det lite annet å gjøre enn å godta den siste taksten. Eneste mulighet til å forsøke å få den endret nå, er å gå rettens vei.  

– Det er ikke tilrådelig å gå til søksmål når marginene er så små, påpeker Leisner.

Søksmål er kostbart, risikoen for å tape er for stor i forhold til hva man kan oppnå med å få medhold.

 – Vi forstår godt at det oppleves som surt å føle at man har rett, samtidig som man ikke har muligheten til å gamble med privatøkonomien for få domstolens medhold.  Det har heller ikke ekteparet planer om.  

– Men måten eiendomsskattetaksten har blitt satt på føles nokså urettferdig. Det er dessuten nokså irriterende at vi nå har mottatt skattekrav basert på feil takst. Den må vi pent betale, og håpe at kommunen rydder opp ved neste innkrevelse. Og dette skjer mens kommunen skryter av takseringsjobben i lokalavisen. Vi har rett og slett mistet tilliten til kommunen, sier Bjørg.