Tekst: Dag Erik Kongslie

De fleste av oss har hjulpet naboen, en svigerinne, fetter eller bekjente med forskjellige oppgaver. Dette vil alle se på som en naturlig del av å ha bekjente. Men hvor går grensen fra at tjensten gjøres på dugnad eller at du faktisk kanskje må skatte av det som en fordel?

– For det første er det bra at folk velger å hjelpe hverandre. Det må man fortsette å gjøre. Regel nummer én er at verdien av tjenesten du utfører ikke må overstige 6 000 kroner. Da skal du måtte skatte av den, sier advokat Gry Nilsen i Skattebetalerforeningen.

Å sette en pris på hva arbeidet er verdt er derimot vanskelig.

–  Å beregne hva en ytelse har av verdi, er veldig vanskelig. I et sånt regnestykke er det mange faktorer som er gjeldene. Men man skal ikke være redd for å gjøre hverandre tjenester i tilfelle man skulle tråkke over en grense, sier hun.
 Skattedirektoratet forventer at venner og kjente skal oppgi på selvangivelsen fordelene de får av vennetjenester seg imellom. Det går frem av en svært ukjent skatteregel blant folk flest.

Kommunikasjonsrådgiver Ole Ekhaugen i Skattedirektoreatet forteller og oppklarer:

– Gratisarbeid, dugnad, som venner utfører uten forventning eller avtale om en konkret motytelse, er ikke skattepliktig for den som har fordel av det som er utført eller for den som utfører arbeidet. Når formålet og avtalen er bytte av tjenester, vil begge parters arbeid måtte likestilles med  vederlag, og verdien av dette vil derfor være skattepliktig. Hvis den som har mottatt en ytelse velger å la andre utføre motytelsen på sine vegne, har ikke det betydning for skatteplikten for det som er mottatt. Aktiviteten eller ytelsen må verdsettes til markedsverdi. Ytelsene som utveksles vil dermed kunne bli verdsatt til ulike beløp.

Tvilsom avtale

I følge Nilsen er det fortsatt ingen problemer å være gode naboer.

– For de aller fleste av oss vil vennetjenester være gjort uten forbehold, sier hun.
 Nilsen tror regelen ikke vil medføre noen praktiske begrensninger for folk flest, og oppfordrer alle til å være like hjelpsomme som før.

– Folk skal fortsatt hjelpe hverandre med å måke snø. Folk skal ikke være redd for å hjelpe til med flytting. Generelt er det lite som står i veien for at man skal være gode naboer.

Derimot forteller hun at det oppstår et problem dersom de involverte inngår avtaler. Spesielt avtaler som en eller begge parter føler er bindene, avtaler om gjenytelse.

– Så lenge parten som fikk hjelp føler en slags forpliktelse til å måtte gi en gjenytelse kan det virke som man har en avtale om tjenestebytte og dette drar man en skattemessig fordel av, sier Nilsen.

En vinter får Pål hjelp av Per med en stor flyttejobb. «Da hjelper du meg med å male huset i sommer, da?» spør Per. Når sommeren kommer føler Pål at han ikke har noe valg. Han må jo nesten hjelpe Per med å male huset siden han fikk hjelp i vinter.

– Dette er to relativt store jobber som man kan karakterisere som kostbare dersom de skulle gjøres av profesjonelle. I det øyeblikket det blir inngått en avtale må de skatte av denne fordelen. Dersom det ikke hadde ligget en avtale om at Pål skulle hjelpe Per som betaling, hadde ikke dette vært noe problem påpeker Nilsen.

Fallgruve ved dugnad

Det medfører ikke skatteplikt at den samlede husleien i borettslaget blir lavere fordi enkelte oppgaver utføres på en felles dugnad, sammenlignet med om de samme arbeidene hadde vært utført ved leid hjelp. Er husleiereduksjonen mindre enn verdien av den enkelte bolig/leilighets forholdsmessige andel av det felles arbeid som utføres på dugnad, foreligger det ingen fordel som skal skattlegges. Arbeid som kan utføres på dugnad omfatter bare arbeid hvor det ikke er nødvendig med spesiell fagkompetanse eller autorisasjon.

Dersom husleien i et borettslag reduseres på grunn av dugnadsinnsats, er dette i prinsippet en skattepliktig fordel, i følge Skattedirektoratet.

– Med redusert husleie menes i denne sammenheng at enkelte andelseiere som følge av dugnadsinnsatsen får satt ned sin andel av husleien i forhold til den husleie som betales av andre andelseiere som ikke deltar i dugnaden, sier Ekhaugen.

– Vi ønsker jo at folk ikke skal være redde for å hjelpe hverandre. Men man må rett og slett bruke litt sunn fornuft,. Det vil imidlertid måtte vurderes konkret av det enkelte likningskontor om tjenestene og gjenytelsene er av en slik art og omfang at det utløser skatteplikt, sier Nilsen i Skattebetearforeningen.