Mange tenker på julen som tradisjonell på grensen til uforanderlig; vi tar frem den samme pynten år etter år, og har ikke hjerte til å kaste de gamle nissene som tiden strengt tatt har løpt i fra. Og så får vi følelsen av at slik har det vært i nærmest uminnelige tider. Men historien viser at julepynting i stor grad følger mote og trender, og ikke på noen måte lever sitt eget tradisjonelle liv upåvirket av verden rundt. Et av de mest kuriøse eksemplene var da man rundt første verdenskrig pyntet juletrærne med bomber utformet i glass, og små miniatyr-zeppelinere.

- Akkurat de der militært inspirerte pyntegjenstandene er vel ikke noe som kommer tilbake i motebildet med det første. Men det sier litt om at julepynten helt tydelig følger trender og tendenser i samfunnet, sier Marit Odden. Etter mange år som formidlingskonsulent på Norsk Folkemuseum er hun en av Norges fremste eksperter på historisk julepynt. Nå jobber hun i firmaet Allconsept, som blant annet driver nettbutikken gamletrehus.no. Der selger hun, i tillegg til reservedeler til gamle hus, julepynt av gammelt design.

 - Det dukker stadig opp nye og interessante ting når man forsker litt på et område som dette. For eksempel har jeg funnet ut at tidlig på 1900-tallet ble det brukt egg når man pyntet til jul. Man blåste dem ut, farget dem i gull eller sølv og brukte dem som de var, eller lagde kurver av dem. I dag er jo egg helt og holdent forbeholdt påsken, sier Odden.

 

Hvit julepynt

Å pynte til jul har tradisjoner langt tilbake i tid – allerede på 1600-tallet var det vanlig å gjøre boligen ekstra fin til høytiden. Og for dere som tenker på den hvite, minimalistiske pyntetrenden som nymotens: Det var faktisk slik det begynte. Man pyntet med hvitt. På Norsk Folkemuseum på Bygdøy kan man se et eksempel på dette. Hver jul pyntes historiske interiører for publikum til de årlige julemarkedene.

 - Den tidligste boligen vi pynter er en 1720-talls årestue. Der finner vi frem hvite duker og hvite talglys. Rødt ble ikke julefargen før mye senere, forklarer formidlingskonsulent Lars Olav Muren ved Norsk Folkemuseum.

 I begynnelsen skilte ikke et julepyntet hus seg nevneverdig fra hvordan huset ellers ville se ut ved andre høytider og festligheter, som bryllup og lignende. Men én tradisjon var viktig i nesten alle deler i landet: Ett lys skulle brenne i stua hele julenatten igjennom. Det var større og tykkere enn de andre. I tillegg bakte mange en såkalt såkake.

- Kaken ble bakt av det siste kornet fra åkeren og var utformet som en høne som lå oppå et egg. Det var litt ulike tradisjoner rundt kaken; noen steder skulle den stå fremme hele julen, og så spiste man litt av den til slutt. Uansett var det gjerne slik at restene av kaka skulle legges i kornbingen og brukes sammen med såkornet neste vår. Slik bragte man grøden videre fra år til år, forklarer Muren.

 

Juletreet: Opprinnelig var det pyntet med mat og godteri. Juletreet

Juletreet kom inn i boligene våre først i andre halvdel av 1800-tallet. Det var særlig prester som tok med seg skikken fra Tyskland og spredte den rundt om i landet.

- Skikken kom fra håndverksgildene i Tyskland. Der pyntet man juletrærne med mat, og så fikk barna spise fra dem. Her i Norge brukte man gjerne epler, men også brunt sukker, rosiner, kakemenn. Der har vi jo også julekurvenes opprinnelse; de skulle inneholde godteri, sier Muren.

Når treet var pyntet med mat sto det ikke fremme i ukevis. Man «høstet» treet raskt og kastet det så ut – en dyd av nødvendighet i boliger som var langt fra musetette. Også de levende lysene begrenset juletreets varighet. Akkurat når man byttet ut mat med ikke-spiselig pynt er vanskelig å tidfeste, og overgangen var også gradvis. Men fra rundt 1880-tallet var glass- og metallpynt etter hvert blitt vanlig, gjerne i kombinasjon med spiselig pynt. Og høyt i toppen – den blanke stjerne?

- Nei, det at alle skal ha en stjerne i toppen av juletreet er forholdsvis nytt. Det første norske juletreet vi kjenner en beskrivelse av hadde faktisk en linedanser i toppen. Den skulle jeg gjerne ha sett! Det er også funnet nissefigurer, engler og spir i toppen av juletrærne, forteller Marit Odden.

 

Farger

Først på 1930-tallet begynner rødfargen å forbindes med julehøytiden.

- Vi ser blant annet at ukebladene på den tiden begynte å skrive om rødt som julefargen. Før det brukte man vel egentlig alle slags farger. Mange av pyntegjenstandene fra århundreskiftet var i sterke farger vi ville oppfatte som glorete. Men man må huske på at de hadde dårligere lys den gangen, sier Odden.

Adventsfargen lilla må vi helt frem til 1960-tallet før vi finner andre steder enn i liturgien. Å tenne lys i adventsstake er en tradisjon som dukket opp i norske hjem rundt 1940, men først med hvite lys.

 

Lys

Mye lys har imidlertid vært helt sentralt i julefeiringen i århundrer. Det er ikke tilfeldig at flere av våre kjære julesanger handler om lys.

- Julefeiringen skjer i den aller mørkeste tiden på året. Behovet for å tenne lys var sterkt – og det behovet kjenner vi jo fortsatt på i dag, selv om tilgangen vår til lys er en helt annen, sier Odden.