Vi nordmenn er opptatt av lys, spesielt i vinterhalvåret. Kenneth Hansen er fagsjef hos Lyskultur. Han forteller at en klassisk feil mange gjør er velge lampe utfra hvordan den ser ut, og ikke hvordan lys den faktisk gir.

- Tenk på hvordan lys du trenger. Skal det lyse opp eller ned? Hvilken funksjon skal det ha? Kanskje kan du få hjelp i butikken ved at de skrur av resten av lyset, slik at du ser hvordan lampa lyser bedre? sier han.

Han trekker også frem at det er viktig å tenke på fargegjengivelse, og at du bør sjekke RA-indeksen når du handler lyspærer.

- Det varierer veldig mye i kvalitet på LED-pærer. På RA-indeksen, som går fra 0 til 100, bør pæra ikke være under 80 – da kan den røde genseren bli grønn, eller fargen på veggen oppleves annerledes. Hvis du skal sy, strikke eller lignende er dette ekstra viktig, sier han.

I en vanlig bolig bør lyset heller ikke overstige 3000 kelvin, mener fagsjefen. En vanlig glødepære ligger som regel på rundt 2700, mens kontorbelysning gjerne ligger rundt 3000-4000.

- På badet kan man vurdere noe høyere, men da bør du ha mulighet til å dimme, sier han.

Planlegger dårlig

Gry Grini A Hovdenak og Hanne S. Dahl i Interiørkonsulentene.no erfarer imidlertid at mange ikke alltid tenker på sammenhengen mellom møbleringsplanen og belysningsplanen. Det er viktig å starte i riktig ende, nemlig med møbleringen.

- Det er også viktig å tenke på hvordan behovet for lys forandrer seg med alderen. Allerede som 40-åring trenger du nesten dobbelt så mye lys som en 20-åring, mens en person på 60 trenger fem ganger så mye lys som en på 20, påpeker de.

Også interiørarkitekt Trond Ramsøskar understreker at det er viktig å vite hvordan møbleringen skal være før du velger belysning.

Vi går gjennom boligens viktigste rom, og lar de tre ekspertene komme med råd:

Stue

Foto: Igor Borodin / ScanStockPhotoFoto: Igor Borodin / ScanStockPhoto- Stua er et hyggerom. Her vil de fleste ha en hyggelig og intim stemning, og vi nordmenn har jo en hang til det varme «peislyset», sier interiørarkitekt Trond Ramsøskar.

Han ga tidligere i år ut boka «Ramsøskars boligbok», hvor han i et av kapitlene tar for seg viktigheten av god belysning. En huskeregel i stua bør være å lyssette veggene, ikke gulvene, mener Ramsøskar. En taklampe rett over stuebordet kan du altså med fordel droppe.

- Tenk indirekte belysning. Du kan gjerne lyssette veggene ved hjelp av spotskinner, men unngå downlights. Å ha spotter i en kasse over vinduene slik at det lyser på gardinene kan gi en veldig koselig stemning, sier han.

Har du noe du ønsker å fremheve i stua, som et kunstverk på veggen eller en flott bokhylle, kan også lys på disse gi stemning i stua.

Ved godstolen eller i lesekroken bør du tenke på å ha et godt arbeidslys fra enten en vegg- eller gulvlampe. En gulvlampe kan være praktisk fordi du kan flytte rundt på den hvis du vil lese et annet sted enn du gjorde i går.

- En bordlampe gir også et godt og hyggelig lys. Jeg synes man bør unngå å lyssette veggen hvor tv-en står for mye, men en bordlampe på en skjenk kan være en fin løsning, sier Ramsøskar.

Kenneth Hansen hos Lyskultur peker på at det sunt og bedre for øynene våre med både farge- og lyskontraster.

- Men du trenger likevel ikke kaste bort lys og energi. Hvis du har litt størrelse på stua vil jeg anbefale å heller ha flere lyspunkter enn ett som lyser mye. Da kan du også variere mer etter behov, sier han.

Hovdenak og Dahl peker også på at det er fint å kombinere flere ulike typer belysning i en stue, og mener også at bruk av spotter eller spotskinner i taket ikke bør overdrives.

- En spotskinne eller downlights som følger rommet i for eksempel en «L» eller en «U», avhengig av rommets størrelse, form og møblering, vil være heldigere enn å «pepre" taket med spotter. Her er det svært viktig med mulighet for dimming. Takbelysingen vil da kunne gi den gode belysningen man ofte trenger, og bidra til stemningsbelysning ved dimming, sier de.

Kjøkken

Foto: DrømmekjøkkenetFoto: DrømmekjøkkenetMens vi gjerne velger varmere lys til stua, krever et kjøkken ofte kjøligere og klarere lys. Det er imidlertid fint å tenke på muligheter for variasjon, for selv om kjøkkenet er et arbeidsrom er det også mye hygge forbundet med rommet. Det er her vi lager mat, men det er også her vi spiser hyggelige middager, skravler over en koppe kaffe og barna gjør lekser.

Både Hovdenak og Dahl og Ramsøskar er enig i at downlights i taket ofte er en god løsning på kjøkkenet. Spottene i taket bør flukte med benkeplaten/arbeidsfalten, påpeker Hovdenak og Dahl.

- I tillegg må du ha lys under overskapene, hvis du har overskap. Har du mulighet kan du gjerne lyssette et bilde eller et glasskap for å gjøre det litt hyggeligere, sier Ramsøskar.

Hos mange står spisebordet enten på eller i forbindelse med kjøkkenet. En ekstra lampe over spisebordet som henger litt lavt vil lyssette maten når måltidene skal inntas. Downlights over spisebordet bør unngås, og skru gjerne av de på kjøkkenet når dere skal spise, tipser Ramsøskar.

- Velg gjerne en lampe som er litt tett rundt og bare lyser ned på bordet. Det blir en leirbålaktig følelse. Jeg pleier å ha som regel at det skal være 60 centimeter fra bordplate og opp til lampa, sier han.

- Gå gjerne for et blikkfang hvis du ønsker det, men husk at det skal spre lyset på en god måte og ikke blende de som sitter ved bordet. En flott pendel kan gi en wow-effekt og bli et «smykke i rommet», tipser Hovdenak og Dahl.

Også Hansen trekker frem viktigheten av godt lys på kjøkkenet, og mener dimmere er et "must" når man har spiseplass i tilknytning til kjøkkenet.

Soverom / barnerom

Foto: Sergey Novikov / ScanStockPhotoFoto: Sergey Novikov / ScanStockPhotoSoverommet er ikke lenger et rom hvor vi bare sover. Stadig flere nordmenn velger åpne kjøkken- og stueløsninger, og vi bor på færre kvadratmeter. Da kan soverommet være en god mulighet til å trekke seg litt unna en gang iblant.

- Soverommet har blitt det nye hotellrommet. Vi vil ha store, gode puter, hyggelig sengeteppe, en god stol og kanskje en tv, sier Ramsøskar.

Det krever naturligvis litt av belysningen. Hvis du har et garderobeskap er det viktig med lys som gjør at du ser klærne dine. Å plassere lyset inni skapet, slik at det slås på idet du åpner dørene, gjør at du unngår spotter i rommet og å eventuelt vekke andre på grunn av lyset når du skal finne frem.

- Ledstripe bak hodegjerdet på senga kan gi en veldig god stemning i rommet. I tillegg er det hyggelig med leselamper ved senga som kan snus litt på alt ettersom hvor man ønsker lyset. Til slutt bør du nok også tenke på en lampe i taket som kan gi «vaskelys» når det trengs, sier Ramsøskar.

På et barnerom hvor det ofte er mye lek er «vaskelyset» kanskje det viktigste, men også her kan en ledstripe, gjerne under senga, være fint for barn som ikke liker det altfor mørkt når de skal sove.

Hovdenak og Dahl trekker frem LED-lampe som et godt alternativ ved sengen på barnerommet, da denne ikke blir varm, slik tradisjonelle lamper kan bli.

Hos Lyskultur påpeker de at et barnerom aldri skal ha høye eller ustø lamper som kan velte eller falle ned.

Bad

Foto: DrømmekjøkkenetFoto: DrømmekjøkkenetHar dere ett eller to bad? Hvor stort er badet? Har badet vindu som kan gi dagslys? Også på badet har du mange valg når det kommer til belysningen. Mange velger nok downlights i taket, og gjør du det er det viktig å plassere de langs veggene, og ikke midt i taket.

- Unngå for all del downlights rett ned på hodet ditt når du står foran speilet. Lys rundt speilet vil lyse opp ansiktet på en god måte, sier Ramsøskar.

Lyset på badet bør ikke være for blått – da kan du oppleves blekere enn du er. Har du to bad anbefales Ramsøskar å ha et bad «å våkne til» og et «å sovne til».

- Da kan et av badene ha en spafølelse med roligere belysning, mener han.

Kenneth Hansen i Lyskultur sier at det er med god grunn teatersminkebordene har den klassiske belysningen rundt speilet.

- Mange står foran speilet med spotter som skinner på hodet sitt bakfra. Da vil du få skygge i ansiktet. Ved speilet bør løyset komme forfra, sier han.

Et ekstra lyspunkt i dusjen er nyttig når dusjforhenget er trukket for. I tillegg skal alle lamper være godkjent for bruk i våtrom. Be om informasjon hos forhandler, oppfordrer Lyskultur.

Gang

Gangen kan være en utfordring å lyssette. Mange har små eller lange, smale ganger uten spesielt mye dagslys. Også her kan det være lurt å lyssette veggene, slik at du ikke får lysene rett i hodet idet du kommer inn.

- Har du en lang, smal gang ville jeg plassert spottene eller downlightsene langs veggen for en gallerifølelse. I entreen kan du gjerne ha en lampe på et bord. Gangen er det første rommet du kommer inn i, og jeg synes det skal være litt hyggelig.

Hovdenak og Dahl mener downlights er svært godt egnet til belysning av gang og entre. Det er viktig at disse vinkles mot garderoben, eller at det eventuelt er en garderobe med integrert belysning. Et godt alternativ kan være ett eller flere takpunkter som sprer lyset godt.

- Har man en litt lenger gang kan det bli veldig effektfullt med flere like takpunkter på rekke. Husk også god belysning av eventuelt trappeløp.

- Blir gang eller entre også brukt som gjennomgangsrom eller lekerom kan man med fordel bruke tak- eller vegglamper med LED pærer, sparepærer eller kompaktlysrør, oppfordrer Lyskultur i sin veileder.