På denne tiden tenner mange av oss i peisen, vi skrur opp temperaturen på panel- og vifteovner, og lar varmepumpen jobbe det den kan. Dette setter verken parketten, tremøblene eller huden nødvendigvis så stor pris på; alle trenger en viss fuktighet for ikke å knirke, sprekke opp eller klø. Det at vi stadig bygger tettere hus kan være med på å gjøre at luftfuktigheten synker langt under anbefalte nivåer nå om vinteren. Likevel er det uenighet om luftfuktere – er de husets venn eller fiende?

 

Bakteriesprut?

Astma- og allergiforbundet (NAAF) er klare i sin melding: «Ikke bruk luftfukter i boligen din» står det i forbundets liste med ti gode råd for et godt inneklima. Organisasjonens inneklima-ekspert Nils Otto Ledermann forteller at det er flere grunner til at forbundet er skeptisk. En av dem handler om faren for bakterievekst.

- Luftfuktere sprer vann ut i luften gjennom dyser, og vi vet fra andre installasjoner at det kan være en risiko for at mikroorganismer utvikler seg i denne typen utstyr.

- Betyr det i så fall at bakterier blir sprutet ut i rommet?

- Det kan man risikere. En annen grunn til at vi ikke anbefaler folk å bruke luftfuktere, er at de kan gi for høy luftfuktighet, noe som igjen kan gi skader på boligen, sier Ledermann.

Ulike faktorer kan påvirke vår oppfatning av luftkvaliteten, og det er ikke nødvendigvis slik at det som kjennes som tørr luft, virkelig er det.  

- Ofte er problemet en kombinasjon av forurensninger og svevestøv i luften samt for høy temperatur. Da kan for eksempel slimhinnene i øynene reagere på støvet eller tørke ut og vi får følelsen av at luften er veldig tørr, uten at det nødvendigvis er årsaken. I tillegg er vi bekymret for sikkerheten ved bruk; noen er sikkert flinke til å passe på denne typen utstyr, mens andre kan forlate den mens den står og går, sier Ledemann.

 

Luftfukteren Tåke fra Wilfa.

Med innebygd fuktmåler

Wilfa er markedsleder på salg av luftfuktere i Norge. Administrerende direktør Anders Liland ønsker ikke å gå i noen diskusjon med NAAF.

- Astma- og allergiforbundet er eksperter på sitt område, og jeg vil ikke gå i noen polemikk med dem. Jeg vet bare at vi har utrolig mange fornøyde kunder; folk som slipper at huden tørker ut, at parketten sprekker opp og at leppene alltid må smøres, sier Liland.

Han påpeker at problemet gjerne er størst i nye, svært tette hus, der varmepumper og andre varmekilder varmer opp luften uten at ny, fuktig luft tilføres. I trekkfulle, dårlig isolerte hus er det sjeldnere noe problem.  

Liland forklarer videre at man kan kjøpe luftfukter med innebygd fuktmåler, som virker omtrent som en termostat på en ovn: Når den er stilt inn på for eksempel 40 prosent, som er anbefalt luftfuktighet, tilpasser den mengden fukt etter behov. Slik unngår man både for mye og for lite. Og bakterievekst i selve apparatet har de så langt ikke hatt noen problemer med, opplyser Liland.

 

Trygg bruk

Moderne luftfuktere er også tryggere i bruk enn de tidligste generasjonene.

- Tidligere var det varm vanndamp i apparatene, og de burde dermed ikke brukes uten oppsyn. Nå er det kald damp. Når man i tillegg har innebygd fuktmåler, kan man gå fra apparatene uten å skru dem av, sier han.

De billigere variantene har ikke innebygd fuktmåler. Da bør man alltid ha det ved siden av, anbefaler Liland.

- For mye eller for lite fukt; ingen av delene er bra, derfor bør du uansett måle. Mange har det også for fuktig. Til dem har vi svært gode luftavfuktere, reklamerer direktøren.