Tekst og foto: Rikke Åserud

Strandsonen er ofte et område for konflikt mellom hytteeiere og andre. Hvem har rett til å være hvor? Det hadde vært enkelt om dette spørsmålet hadde et klart svar, men slik er det ikke. Visse holdepunkter har vi likevel i lovverket og i rettspraksis.

 

Friluftsloven

Hvor folk har lov til å ferdes reguleres i friluftsloven. Der finner vi det viktige skillet mellom innmark og utmark. Som innmark regnes blant annet gårdsplass, hustomt og dyrket mark, samt ”område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker”.

Loven åpner altså for stor grad av skjønn. Hva som for eksempel vil være ”utlibørlig fortrengsel for eier eller bruker” må avgjøres i hvert enkelt tilfelle, og det er ikke slik at kommunen eller andre nødvendigvis har et kart som viser hva som er utmark og hva som er innmark. Begrepet ”hustomt” må dessuten ikke forveksles med ”eiendom.” Du kan godt eie området fra hytta og ned til vannet, uten at området nødvendigvis er innmark eller altså kan regnes som ditt private område.

- Det blir en skjønnsmessig vurdering fra sted til sted, der friluftsloven og tidligere rettsavgjørelser vil ligge til grunn, sier advokat Else-Marie Merckoll i Langseth Advokatfirma.

 

Ferdselsrett

Det som ikke er innmark, er utmark, sier loven. Det er stor forskjell på folks rett til å ferdes i innmark og utmark. I utmark har folk lov til å ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og ”med tilbørlig varsomhet”, som det heter i loven. I innmark er det strengere restriksjoner. Loven sier at folk har lov til å gå i innmarksområder når bakken er frosset eller snødekt, men aldri sommerstid (mellom 30. april og 14. oktober.) Dette gir imidlertid ikke folk rett til å tråkke oppi blomsterbedene dine, for denne ferdselsretten har unntak blant annet for gårdsplass, hustomt og inngjerdet hage.

Det kan virke som en fristende løsning å gjøre utmarksområder på eiendommen din til innmark, ved for eksempel å sette opp benker, flaggstang, blomsterbed eller lignende. Dette er imidlertid ikke lov, og kommunen kan på vegne av allmennheten kreve slike stengsler fjernet. Det er heller ikke lov til å sette opp skilt med for eksempel ”Privat”.

 

Svabergene

Men hva så med svabergene ved drømmehytta? Dersom de ligger på din eiendom, men i utmarksdefinert område og ikke veldig nær hytta, har du som hovedregel få muligheter til å hindre folk i å bruke området. Rettspraksis viser at i strandsonen må grunneier forvente å ha folk tettere inn på seg, enn folk som har eiendommer i mindre attraktive områder.

- Men det at folk har lov til å gå der, vil ikke nødvendigvis si at de har lov til å bade der, sier Merckoll.

Bading i utmark skal nemlig skje i ”rimelig avstand” fra hytte eller hus, og det skal ikke være til ulempe for grunneier. Badegjester skal altså ikke okkupere svaberget fullstendig så det ikke blir plass til deg og dine, og de har ikke lov til å bruke badeinnretninger du har laget, som for eksempel badetrapp, rullestolrampe eller lignende.

Dersom privatliv, fred og ro er svært viktig for deg, bør du spørre spesielt om dette når du kjøper hytte.

- Spør gjerne megleren, men aller helst selger om hvordan dette praktiseres i området. Selger vet best hva som er blitt sedvane, sier Merckoll.

 

Telt

Det er ikke lov til å telte hvor som helst i utmarka. Telting skal skje så langt fra hytta at det ikke forstyrrer, og uansett ikke nærmere enn 150 meter. (På campingplasser og andre områder tilrettelagt for telting gjelder selvsagt egne bestemmelser.)

Har du brygge, har ikke andre lov til å legge til med båten der, eller bruke den for å sole seg og bade, uten din tillatelse. En båt som ankrer opp i vannet nedenfor hytta, kan du imidlertid sjelden forhindre. Sjøen er verken utmark eller innmark, og det er fri adgang til å ankre opp i sjøen.  Det er imidlertid krav om at ferdsel på sjøen, inkludert oppankring, skal skje hensynsfullt og uten unødig sjenanse for omgivelsene.

Hensyn er i det hele tatt et viktig stikkord for å unngå konflikter.

- Konfliktene oppstår gjerne der strandsonen er et knapphetsgode. Da bør både hytteeiere og allmennheten huske på at dersom man opptrer hensynsfullt og høflig bør det være mulig å kunne dele på godene, sier Merckoll.