Et barndomshjem ble sommerferieparadis for neste generasjon. Og neste generasjon der igjen. Og neste. I dag er hele 14 familiemedlemmer deleiere, og sommerstedet på Hvaler har blitt et samlingssted for hele slekta.

I det gamle, hvite trehuset ute på Herføl sitter det mange minner i veggene. Det var ekteparet Jens og Anina Olsen som kjøpte den idylliske eiendommen på slutten av 1800-tallet til den nette sum av 200 kroner.
Sammen fikk de 11 barn, et av dem var Rosie Olsen, senere Rosie Mathisen. I dag tusler både barn og tippoldebarn rundt i gresset på sommerstedet.
– Moren min og søsknene arvet stedet, så i dag er det min generasjon, og våre barn igjen, som eier stedet. Gjennom årenes løp har noen kjøpt seg ut, mens andre har kjøpt seg større andeler. Det er virkelig en drømmeplass, sier Per Mathisen, Rosies sønn. Dugnad på Herføl.Dugnad på Herføl. Det er over 20 år siden han og flere av søskenbarna hans etter en skikkelig dugnad ble enige om at det ville være lurt å skrive en avtale, både om vedlikehold og bruk. Den eldste generasjonen begynte å bli gamle, og det var stort sett barna som holdt eiendommen ved like.
– Vi ble enige om at vi veldig gjerne ville beholde stedet, og skjønte at vi da var nødt til å få styr på en del ting. Vi startet med å lage vedtekter som omhandlet hvordan stedet skulle drives, og deretter laget vi en rullerende ferieliste.

Timeshare-ordning

Etter litt diskusjon kom arvingene frem til at det i hovedsak var 10 uker på sommeren som var aktuelle for bruk. Når de ble enige om at noen kunne være i første etasje, noen i andre og noen i brygghuset, ble det hele 30 uker å dele på.
– Vi ble enige om at det skulle rullere. Hadde du ukene dine i første etasje et år, ville du få de i andre etasje neste, og i brygghuset det tredje året, forteller Mathisen. 
Videre innførte de dugnad og årsmøte, og ble enige om en leie på 750 kroner per uke. Over 20 år senere fungerer fortsatt sameiet, men i dag er ukesleien på 1500, mye av dugnadarbeid gjøres av innleide, og alle deleierne betaler en fast «årsavgift» ut ifra hvor stor andel de eier. På sameiets egne nettsider kan eierne og familie følge med på hva som skjer, hvem som skal på ferie når, og det deles bilder fra ulike arrangementer. Per MathisenPer Mathisen
– Det er virkelig en møteplass for slekta. Mine barn og barnebarn kjenner alle tanter, onkler, fettere, kusiner og tremenninger. Det er ikke alle familier som har det sånn, sier Mathisen. Han tror det på mange måter kan være enklere å eie sammen når det er mange deleiere, spesielt hvis det er snakk om familie.
– Skulle for eksempel jeg og søsteren min være uenige om noe vil det ikke bli like personlig når så mange andre også skal være med å bestemme. Da må alle stemme over det.

Ny generasjon hytteeiere

Selv om sameiet har holdt i over 20 år, har det naturligvis dukket opp noen uenigheter underveis, men ikke noe som har endt med uvennskap.
– De største utfordringene har gått på vedlikehold, og hvor mye penger som skal brukes på det. For noen år tilbake byttet vi taket på sjøbua, og prislappen endte på rundt 100 000. Da ble det en liten diskusjon om vi egentlig trengte den sjøbua, forteller Mathisen.
Om sameiet på Herføl vil fortsette å vare i enda flere generasjoner er han usikker på. I likhet med flere av de andre eierne har han overført deler av sin eierandel til egne barn. Han mener det er lurt å overlate ansvaret til neste generasjon mens man fortsatt er i live.
– Vi har jo sett at interessen blant neste generasjon har blitt mye større når de får eierskap. Jeg tror det er viktig å overlate styringa mens man enda vet hva man driver med. I dag er det generasjonen under meg igjen som styrer. De har jo mer å drive med, så de har valgt å sette bort mer av vedlikeholdsarbeidet, sier han.

Lag avtale tidlig

Mathisen er overbevist om at sameiet på Herføl har fungert så godt i så mange år fordi de var tidlige ute med å bli enige om en skriftlig avtale.
– Det er viktig å sette seg ned å skrive avtaler når man fortsatt er venner. Vi gjorde det før det hadde dukket opp konflikter, og det er nok grunnen til at det har fungert så godt, sier Mathisen, og fortsetter:
– Jeg kjenner noen som ikke hadde en eneste skriftlig regel, men som hele tiden sa «det går fint». Til slutt så smalt det. I dag er de heldigvis venner igjen, men gjett om de har skriftlige avtaler? Slike ting er så unødvendig.

EKSPERTENE: DETTE BØR DERE BLI ENIGE OM

«Ein sameigar skal fara fint med sameigetingen», heter det så fint i loven om sameie. Likevel er uenigheter om både vedlikehold og bruk av hytter og fritidsboliger langt fra noe ukjent fenomen. Å eie hytte kan by på mange hyggelige familiestunder og herlige ferier, men det kan være helt essensielt å ha gode avtaler i bunn. 

– Et sameie reguleres jo av sameieloven, med de plikter og rettigheter det innebærer. Jeg vil likevel anbefale å sette seg ned å få på plass en skriftlig avtale idet dere blir sameiere om både bruk, vedlikehold og utgifter. Det er lurt å gjøre det så raskt som mulig før tvister og uenigheter oppstår, sier Christina Moestue.
Hun er advokat i Dalan advokatfirma, og jobber mye med eiendomsproblematikk. Hun mener det kan være lurt å starte med å skaffe seg en oversikt over hva det faktisk koster å drifte hytta. Hvor mye penger er dere nødt til å sette av til strøm, søppelavgift, eiendomsskatt, forsikring, brøyting og så videre?
– Videre bør dere snakke om vedlikehold og eventuell oppgradering. Hvor ofte skal hytta males? Skal dere ha dugnad hvert år? Ofte kan forskjellig økonomi hos eierne spille inn i slike problemstillinger. Kanskje vil storebror og kona oppgradere 70-tallshytta, mens lillesøster verken har lyst eller økonomi til det. Slike ting bør dere bli enige om, sier Moestue.

Detaljert avtale

Finn Linde Eriksen, boligadvokat og partner i Codex, slår også et slag for en detaljert sameieravtale.
– Lovens regler dekker mange spørsmål som oppstår, men inneholder ingen detaljregulering. Hvis dere avtaler spesielle ordninger, gjelder disse foran sameielovens bestemmelser, påpeker han.
Han anbefaler at i tillegg til å ble enige om vedlikehold og rydding, bør dere bli enige om hytta kan leies ut, om eierandelen kan pantsettes, og om dere skal ha rett til å selge den til hvem som helst.
– En mulig løsning er å avtale at dersom en av dere vil ut av sameiet, skal den eller de andre ha rett til å kjøpe andelen til markedsverdi, for eksempel gjennomsnittet av to takster.
En annen ting Eriksen anbefaler å tenke over er hvordan beslutninger skal fattes. Skal dere telle stemmer etter eierbrøk eller etter antall sameiere?

Din uke, min uke

Et spørsmål som nesten alltid dukker opp i hyttesameier er hvem som skal ha tilgang til hytta når. For selv om mange tenker at hytta er stedet for å samle hele familien, er det ikke alltid tre søsken med både ektefeller og barn ønsker å spille ludo og dele køyeseng hele sommerferien.
– Er det snakk om tre søsken som eier en hytte ved sjøen kan det være et alternativ å dele sommeren opp i tre deler, og så rullere på hvilken del av sommeren hver får. En fjellhytte vil man kanskje velge å dele på en annen måte. Husk også å bli enige om hvordan helgene ellers i året, utenom sommer, jul og påske, skal fordeles, anbefaler Moestue.
Har dere blitt enige om bruk, vedlikehold og utgifter, kan det i samme slengen være lurt å snakke om, og bli enige om, de «små» tingene. At en av eierne ikke vasker etter seg, eller ikke fyller på med ved når det er tomt, kan høres ut som bagateller, men kan i det lange løp skape stor irritasjon. Kjøreregler for løpende vedlikehold og hvordan hytta skal se ut etter avreise er derfor ting det er lurt å ha med i en sameieavtale.
– Vi møter ofte folk når problemet allerede har oppstått. En gjenganger er at det ikke har vært tydelighet rundt alles forpliktelser og forventninger, og når det første skjærer seg blir det veldig vanskelig. Søskenforhold eller vennskap kan få seg en skikkelig knekk, sier boligadvokaten.
Har uenighetene gått for langt har hver enkelt sameier rett til å kreve at sameiet oppløses. Skulle en av sameierne ønske seg ut av sameiet kan det gjøre det hele mye enklere hvis det er signert en avtale om en eventuell slik situasjon på forhånd.