Tekst og foto:  

Nederst i hagen til Helle Tangen i Bærum, i delskygge under et tre, summer det ivrig rundt to hvite kuber. Akkurat denne dagen blåser det litt kaldt, og selv om solen skinner er draget i luften nok til at biene er litt urolige.

- De liker ikke nordavind eller torden. Da summer de rundt og er litt irritert, smiler Tangen. Hun er blitt svært fascinert av bienes liv og organisering.

- Visste du for eksempel at biene forteller hverandre gjennom dans akkurat hvor det finnes pollen og hvor mye det er der? De er så avanserte skapninger at det er nesten ikke til å tro!

 

Nybegynner

Denne sommeren har vært Tangens første som birøkter på hobbybasis.

- Jeg har alltid vært interessert i naturen og alt den har å gi. Jeg bor i skogkanten og høster det jeg kan fra nærområdet; bregneskudd, karvekål og ramsløk, for å nevne noe. Det er nok denne interessen som gjorde at jeg også fikk lyst til å prøve meg på birøkt, sier Tangen.

Hun legger til at hun bekymrer seg for den massive biedøden som har vært i USA og Mellom-Europa de siste årene. Biene er svært viktige for å beholde artsmangfoldet i naturen. Dør biene, dør også en rekke plantearter. I verste fall står vi overfor en global matkrise.   

Tangen er imidlertid ikke alene om å ville bidra i positiv retning.  For birøkt som hobby har plutselig blitt ekstremt populært. Birøkterkurs fulltegnes nesten før de annonseres. Norges birøkterlag melder om et doblet antall nybegynnere på kurs i løpet av bare ett år, og Honningcentralen har problemer med å levere nok bikuber i høysesongen. Birøkt er rett og slett i skuddet som aldri før. Derfor bør du begynne planleggingen allerede nå, dersom du vil ha bier i hagen neste sommer. Birøkterkurs holdes av Birøkterlagets lokallag om vinteren eller tidlig vår. Melder du din interesse tidlig er sjansen større for at du får plass på kurset og rekker å skaffe deg de nødvendige tingene før neste års sommersesong.

 

Bienes liv

At biene fascinerer så mange er kanskje ikke så rart. Deres små samfunn er ytterst velorganiserte og arbeidsinnsatsen ikke så rent lite imponerende. Bifolket, som biene i en kube kalles, kan deles inn i tre grupper. Øverst på rangstigen er dronningen, som er den eneste som legger egg i kuben. Om sommeren kan hun legge opptil 3 000 egg i døgnet. Dette krever at hun blir stelt av et «hoff» av arbeidsbier som hele tiden står på pinne for henne; mater henne, steller og slikker henne ren. Arbeidsbiene er hunner uten fullt utviklede eggstokker. De har en rekke oppgaver gjennom livet; renhold, barnepass, amming, bygging, vakthold og ikke minst matsanking. Den tredje gruppen i kuben er dronene. Det er hannbier hvis hovedoppgave er å pare seg med dronningen om sommeren. De kan ikke sanke sin egen mat. Når høsten kommer, er de ikke lenger til nytte. Hunnene kibber dem da ut av kuben og lukt i døden.

 

Unngå sverming

Har du bikuber kan du ikke legge ut på lang sommerferie; kubene krever tilsyn omtrent én gang i uken i den varme sesongen, det vil si omtrent fra april til september/oktober. Birøkterlaget opplyser at man kan regne rundt 10-15 timers arbeid per kube per år, men nybegynnere må regne med å bruke mye mer tid i oppstartsfasen.

I tillegg til å sanke honning utover sommeren, og se til at biene får nok mat, består birøkterens oppgaver stort sett i å passe på at alt går for seg som det skal i kuben. Det handler blant annet om å se til at biene lever og har det bra, og hindre at de begynner å sverme. Sverming er bienes måte å formere seg på. Når det blir mange bier i kuben om sommeren, vil arbeiderne lage en ny dronning. Rett før hun kryper ut av cellen sin flyr den gamle dronningen av gårde med halvparten av alle biene i kuben, og finner et nytt sted i nærheten hvor de etablerer seg. Dette må birøkteren forhindre.

- Bier fra bikuber greier seg ikke godt ute i naturen, og dessuten vil man jo helst ikke ha bisvermer i hvert tre i hagen. Og naboen vil nok heller ikke ha noen. Derfor bør man passe på så svermingen ikke begynner. Jeg oppdaget at de begynte å bygge dronningceller her i sommer, og da måtte jeg skjære dem bort for å unngå sverming, sier Tangen.

Tangen synes dette er noe av det vanskeligste som nybegynner; å tolke hva som egentlig skjer der inne i kuben. Derfor har hun god nytte av fadderen sin.

- Da jeg gikk på kurs i regi av birøkterlagets lokallag, fikk alle vi nybegynnere hver vår fadder.  Det er godt å ha en erfaren birøkter i ryggen, sier Tangen. Hun har også en venninne med på laget. Selv om bikubene står i Tangens hage, er de to om arbeidet.

- Det er godt, ikke minst fordi arbeidet byr på noen tunge løft. En honningtavle kan ta fra tre til seks kilo, og så har jeg ti tavler per kasse. I tillegg er det jo litt hyggeligere å være to, da, sier Tangen.

 

Positive naboer

Bikubene i Tangens hage står et godt stykke unna naboene. Likevel informerte hun alle i nærområdet om planene sine før hun satte i gang.

 - De jeg ikke snakket med sendte jeg en e-post til. Jeg fikk bare positive tilbakemeldinger, og flere svarte at de selv hadde lyst til å begynne med bier, sier Tangen. Hun legger til at bietypen hun har, er av det rolige slaget. De flyr ikke rundt med et mål om å stikke folk.

- Det sies dessuten at for hvert bistikk man får, lever man ti dager lenger, ler hun. Likevel bruker hun verneutstyr når hun jobber med kubene, det er nødvendig når man står midt oppe i bisvermen.

 

Kostnader og gevinster

Som alle hobbyer koster det litt å starte opp med bier. Tangen har brukt ca. 12 000 kroner på to bikuber, bifolk, utstyr og kurs. Men så får hun da også noe tilbake utover sommeren.

 - Det kan bli noen fine julegaver av honning fra egen hage, for ikke å snakke om alle de deilige marinadene man kan lage til sommerens grillmat! Flere av oss nybegynnere her i området har dessuten gått sammen om å lage små glass med smaksprøver til hverandre. Det er spennende å kjenne om honningen fra min hage smaker annerledes enn honningen fra andre hager, synes Tangen.

 Ifølge Norges Birøkterlags statistikker får norske birøktere i snitt ca. 25 liter honning per kube, men variasjonene kan være store. Dronningens alder, været og trekkgrunnlaget, altså hva slags planter som finnes i nærheten som biene kan hente nektar og pollen fra, er noen av faktorene som påvirker mengden honning i kuben. 

TRAVLE: Det er et yrende liv i bikuben. Her har de ennå ikke begyne å fylle rammene med honning. Bildet er tatt i juni måned. 
HONNINGRAMME: Her har biene fylt en ramme med honning og forseglet cellene. FOTO: Privat.
SKRELLING: Forseglingen må skrelles av før honningen kan slynges ut av rammene. FOTO: Privat.
GRØNNE OMGIVELSER: Huset ligger i skogkanten. Biene har gode muligheter for å finne nektar i nærområdet.