Tekst: Bjørn Runar Sodeland

 

Statens strålevern har i samarbeid med landets kommuner foretatt målinger og kartlegging av radonforekomster i utvalgte områder. Rapportene er tilgjengelige på Strålevernets hjemmesider, men informasjonen er ikke tilstrekkelig til å si om du er rammet.

- Radonforekomster varierer mye fra kommune til kommune og også innad i kommunene er det store lokale variasjoner, derfor er det vanskelig å utvikle et norgeskart for radon, forteller Katrine Ånestad i Statens strålevern. Selv om en rapport viser at området du er bosatt i er spesielt utsatt for radon, trenger det ikke nødvendigvis å bety at boligen din er rammet.

-To hus som ligger rett ved siden av hverandre kan ha helt forskjellig konsentrasjon av radon, og det er avhengig av både bygningen og grunnen, forteller Ånestad.

Ulike faktorer som byggestil og hvilke materialer som er brukt mot grunnen kan spille inn. Lettklinkerblokker, som leca i grunnmuren, kan føre til større innstrømming av radon dersom de ikke tettes skikkelig. Samtidig kan etterisolering og for tette konstruksjoner som mangler skikkelig ventilering gi en opphopning av radon.

Faren for store radonforekomster er også avhengig av grunnen, og radon finnes i bergarter som alunskifer, uranrik granitt og pergamitter. Består grunnen av løsmasse eller pukk, øker dette ofte transportmulighetene til gassen, og løsmassene selv kan også inneholde radon. 

Fordi det er vanskelig å fastslå hvem som er rammet, og fordi det er rimelig å foreta en måling, anbefaler Ånestad dem som er bekymret til å få det gjort.

- Vi anbefaler alle å ta målinger dersom de er usikre på radonnivået i boligen sin, sier hun, og forteller at det finnes en rekke firmaer i Norge som tilbyr sporfilm til en billig penge. Statens strålevern har en liste over noen av disse på nettsiden sin, men den enkelte kommune bør også ha en oversikt over dette. Den generelle anbefalingen er at dersom du bor i utsatte områder og har oppholdsrom under tredje etasje, bør du ta en sjekk.

 

Slik utføres målingen

 

Målinger med sporfilm utføres enkelt ved at den plasseres i et oppholdsrom i en periode på rundt to måneder. Helst bør du bruke to filmer, og plassere dem i ulike rom. Det finnes både lukkede og åpne sporfilmer, og de lukkede skal være mer nøyaktige. Produktet plasseres helst midt i rommet, hengende i taket eller stående på et bord. Det skal ikke stå på gulvet. Når måletiden er over, sendes sporfilmen til analyse, og en middelverdi blir regnet ut. Det finnes i tillegg flere alternative målemetoder, men ikke like nøyaktige.

- Vi anbefaler sporfilm fordi den har lang integrasjonstid og måler over lang tid. Da får du et gjennomsnitt som blir regnet om til en årsmiddelverdi som legges til grunn for om det bør gjøres tiltak. Andre måleapparater får ikke med seg variasjonene, men kan være fine til for eksempel å måle effekten av et tiltak, sier Ånestad.

Har du dårlig tid er det også mulig å foreta en sporfilmanalyse over kortere tid enn to måneder, selv om denne ikke vil bli like nøyaktig. Et annet alternativ er å kjøpe eller leie et elektronisk måleapparat.

- Med en kortidsmåler kan du få et bra resultat med målinger over tre døgn med redusert ventilasjon. Da får du et maksimumsnivå og ikke noe gjennomsnitt. Noen har ikke tid til å vente i to til tre måneder, sier Aleksandar Birovljev i Radonlab.

I tillegg til målere som brukes i forkant, finnes det også rimelige permanente radonmålere, der man hele tiden kan følge med på nivået av gass i boligen.

- Dette brukes gjerne av folk som har fått tiltak utført for å forsikre seg om at det virker, og at alt er riktig innstilt, sier Birovljev.