Tekst og foto: Solfrid Sande.

Vi er blitt mestere i oppussing. Mange er flinke til å restaurere gamle hus og sette dem tilbake i den stand de engang var.

Hagen har vi hatt en tendens til å glemme. Få tar hensyn til det som er der.

Tomten blir fylt med terrasser, steinheller og asfalt, og de gamle plantene blir byttet ut med nye.

En stund sto mange gamle stauder i fare for å forsvinne, men takket være Botanisk Hage i Oslo, Plantearven.no, og engasjerte hageeiere er mange av oldemors stauder nå tatt vare på.

En skatt

– Jeg pleier å si til folk at stauder er skatter de må ta vare på, forteller Nina Myrland.

Hun er produksjonsgartner i Botanisk hage i Oslo, med ansvar for Oldemors hage. Gamle stauder fra hele østlandsområdet er blitt samlet inn og tatt vare på.

Hagen ble laget for å vise frem og bevare de gamle plantene, og er et samarbeid med Plantearven ved Norsk genressurssenter.

De jobber med bevaring av plantesorter som var mer vanlig før, eller planter som står i fare for å gå i glemmeboken – både grønnsaker, frukt, roser og stauder. Oldemors stauder kan nå kjøpes på enkelte hagesenter under merkenavnet Plantearven. 

– Hos de gamle plantene er de opprinnelige egenskapene fremdeles intakte. Peonene lukter godt. Kjøper du en ny sort peoner på et hagesenter lukter de lite. Foredlingen av plantene gjør at de mister egenskaper som lukt, sier Nina Myrland.

De gamle staudesortene er levende kulturminner, mange med personlige historier om hvordan de vandret fra person til person. De har en stor biologisk verdi.

Plantene har gjennom lang tid tilpasset seg klimaet vårt og har andre egenskaper enn de sortene som selges i dag. I Oldemors hage finnes det 500 forskjellige stauder, som er kommet hit ved hjelp av engasjerte hageeiere fra hele Østlandet.

Shasta Daisy eller Leucanthemum x superbum. Denne kjempekragen kommer fra Thor Heyerdahls barndomshjem i Larvik.

De gav planter til hagen som nå er blitt et klonearkiv for de gamle sortene. Alle plantene i Oldemors hage har stått minimum 50 år på ett sted.

Her finner du for eksempel en stor kjempeprestekrage fra Thor Heyerdahls barndomshjem i Larvik, og planter med stor nytteverdi, som humle brukt til ølbrygging, eller den gamle legeplanten arbrodd. Amnm,.brodd er en liten grønn busk som lukter furunål, og den stod som regel ved kjøkkeninngangene rundt på gårdene. Der kunne folk gni hendene mellom grenene etter at de hadde vært i fjøset.  

– Det som er morsomt er at plantene har så mange navn på folkemunne etter hvor i landet de kommer fra. Det er ikke alltid jeg skjønner hvilke planter folk snakker om, forteller Nina Myrland.

Hvorfor stauder?

Hagen er blitt et populært sted for hageinteresserte. Gjennom sesongen kommer mange for å hente råd og inspirasjon, eller for å gjenoppleve minner fra barndommen.

Hagen blir også brukt som sansehage for demente fra sykehjem i Oslo. Sykehjemmene er også en viktig samarbeidspartner. Gartner Nina Myrland snakker ofte med besøkende når hun er ute, og deler gjerne sin kunnskap og begeistring for staudene.

– Det er det som er så flott med staudene, at du kan dele med familie og venner, det er bare å ta et spadetak å dele planten, forteller Nina Myrland.

Stauder er flerårsplanter, de kommer igjen år etter år. De er dessuten nøysomme, og kan klare seg under karrige forhold, men plantene tar ulik plass. Bladliljen liker å bre seg utover, mens iris ikke tar så mye plass. 

TIGERLILJE: Tiger lily eller Lilium lancifolium. Fra en gårdshage i Rygge anlagt i 1947.

Etter fire – fem år bør du dele opp planten. Når du ser at stauden vokser utover og det blir et tomrom i midten, er det et tegn på at den prøver å finne andre steder å vokse.

Det er da du kan ta et spadestikk og dele opp planten og gi videre til andre. Nina Myrland forteller at det er viktig å planlegge godt om du skal anlegge en staudehage.

Du må finne ut hva de ulike plantene liker, om det er skygge eller mye sol. Det er fint å bruke planter som tar over etter hverandre slik at du har noe som blomstrer hele sesongen.

Har du stauder kan du få tre sesonger. Mange planter står i blomst helt til første frostnatt. Men skal du få blomster gjennom hele sesongen er det viktig å knipe av det visne så frøene ikke tar næringen

– Jeg synes høsten er den vakreste tiden, plantene er store og mette etter sommeren. Jeg elsker stemningen da. Og så synes jeg det er så fint å se frosne planter om vinteren, sier gartner Nina Myrland.

– Nyt synet av frosne stauder om vinteren, det kan være vakkert!