Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

Våre myrer inneholder karbon tilsvarende 3,5 milliarder tonn CO2. Det er like mye som Norges klimagassutslipp i 66 år. Nå som sommeren nærmer seg, strømmer vi til hagesentrene for å kjøpe hagejord. Det mange forbrukere ikke er klare over er at hagejorda kan være en miljøbombe.

Karbonfanger

- Ingen forventer at man på noen måte skader miljøet når man kjøper jord på et hagesenter. Men når jorda først og fremst består av torv, blir nordmenn lurt til å være miljøsvin, sier Håkon Lindahl, rådgiver i Framtiden i våre hender, som i 2015 leverte en rapport på oppdrag fra Avfall Norge hvor torvinnhold i jord ble kartlagt.

Myr er den typen jordsmonn som inneholder mest karbon. Den dekker to til tre prosent av det globale landarealet, men lagrer én tredjedel av all karbon i jord. Myra er et viktig leveområde for omtrent 75 av våre rødlistede arter, deriblant sjeldne orkideer. I tillegg er våtmarker viktige hekke- og rasteplasser for mange trekkfugler, og vadefugler, gjess, ender, riksefugler og spurvefugler er avhengige av våtmarka, leser vi på Klima- og miljødirektoratets sider.

Forbrukerpåvirkning

Førsteamanuensis Thor Øyvind Jensen ved Universitetet i Bergen, oppfordrer forbrukerne til å påvirke markedet gjennom de produktene de velger.

- Dersom 10 prosent av forbrukerne gjør ”ukonvensjonelle” valg, vil det ofte være tilstrekkelig for en omlegging av produksjonen.  Hvis det er reell konkurranse, er produsentene sårbare for forbrukernes valg. 10 prosent fall i etterspørsel er nok til å endre markedet og skape impuls for å tilpasse seg, hevder han. Markedet er svært sensitivt for negativ omtale og trussel om boikott av produkter. Derfor, om betingelsen er til stede, er dette meget virkningsfulle pressmidler fra forbrukerne, fortsetter han.

Etter forrige års anstrengelser, ser Lindahl i Framtiden i våre hender, at det har skjedd en liten utvikling i riktig retning. Noen hagesentre har nå et lite utvalg torvfri jord, men Lindahl skulle ønsket at de viste et større ansvar for å formidle hva jorda inneholder.

- De fleste kunder tar gjerne den første sekken med jord de finner, og hvis den ikke er tydelig merket vil ikke forbrukeren være oppmerksom, sier Lindahl.

Torvfrie alternativer

Generalsekretær i Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), Christian Steel, mener at den miljøbevisste hageeier bør velge de torvfrie alternativene, men biologen skjønner at det kan være problematisk for den vanlige forbruker når utvalget er dårlig. Til påstanden om at de torvfrie alternativene er dyre sammenlignet med andre produkter, fremhever han at kvalitet og etiske valg koster. Men også Steel har observert at det er merkbare forskjeller i produktutvalget siden 2015.

- Den torvfrie jorda er ikke dyrere enn andre jordprodukter av god kvalitet, hevder Steel. Om du kjøper de aller billigste sekkene med «jord», så får du det du betaler for – luft og ødelagt natur, fortsetter han, og oppfordrer til å be om torvfri jord på hagesentrene. Han er enig med Jensen fra UiB i at dette vil bidra til å øke etterspørselen og motivasjon for produsentene til å levere gode produkter.

- I tillegg vil miljø- og kvalitetsbevisste hageeiere gjerne lage seg en kompostbinge i et hjørne av hagen, som da produserer det de trenger selv, sier Steel.

God jord

Men alle har selvsagt ikke mulighet eller motivasjon til å lage sin egen kompostbinge. Da kan man finne andre løsninger.  God jord er et samarbeidsprosjekt i regi av Avfall Norge, og Jens W. Måge, prosjektleder og fagrådgiver, anbefaler hageeiere til å sjekke ut hvor de kan få kjøpt hagejord på portalen. Han oppfordrer også utsalgssteder for kompostjord som ikke allerede er oppført i portalen til å melde sin interesse.

- Det å sortere matavfall, samt å levere hageavfallet på din lokale gjenvinningsstasjon gjør at du i tillegg bidrar til at vi kan produsere god kompostjord, sier Stein Vegar Leidal, Venstrepolitiker fra Ullensaker og mannen bak Jødahlsmåsan. Noe annet er sløsing med en kjemperessurs, understreker han, og legger til at alle monner drar.