Dyrk maten selv

Gå til hovedinnhold

Dyrk maten selv

Selvdyrkede grønnsaker kan redde middagen, glede familie og venner. Med litt planlegging kan alt stå klart til innhøsting når du er tilbake fra ferie.

SOMMER: Hilde Herrebrøden nyter sommerdagene i Geitmyra parsellhage midt i Oslo.

De fleste har mulighet til å dyrke grønnsaker og bær selv, i hagen, på balkongen eller i en parsellhage.

Å kjøpe dem i butikken er selvsagt enklere, men det du har dyrket frem selv smaker så uendelig mye bedre.

Kunnskapen om selvberging fra krigsgenerasjonen er gått i glemmeboken for mange i takt med velstand og urbanisering.

Matindustriens tilslørte liv, gjør nå at flere vil vite mer om maten de spiser. Det er en økende bevissthet og interesse for mat produsert i lokalmiljøet, fra lokale bedrifter og eller ved å produsere sin egen.

I Oslo har det lenge vært en stor interesse for å dyrke grønnsaker, og det er lange ventelister på et stykke jord i parsellhagene i hovedstaden.

Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.

Parselldyrking

Hilde Herrebrøden er en storfornøyd parsellhagedyrker på fjerde året. Hun dyrker grønnsaker, blomster og bær i parsellhagen på Geitmyra Skolehage på Sagene i Oslo.

Med sitt 40 m2 jordstykke har hun også fått et felleskap med årlige dugnader og egen festival i en oase midt i Oslo.

Hun bor selv i en bygård i nærheten, og har plass til å ha noen tomatplanter på balkongen også. Men det er grønnsakene og bærene som gror frem på parsellen som gir henne passe med arbeid og mye å glede seg over.

-Noen uker hver sommer slipper jeg å gå i butikken for å handle grønnsaker. Å kunne plukke solbær og stikkelsbær fra egne busker er en tilfredsstillelse for meg, sier Hilde.

Hun mener det er viktig å skaffe seg kunnskap og praktisk erfaring for å få utnyttet vekstsesongen der du bor. Den varierer ganske mye i dette langstrakte landet.

GULRØTTER: Etter noen år fikk Hilde endelig til gulrøttene. De er ikke store, men i en annen liga en det som kom opp de tidligere årene.

Gulrøtter, rødbeter, løk kan såes og plantes ut så tidlig som i slutten av april i Oslo.

Hun har lest og prøvd seg frem med mange sorter med varierende resultat gjennom årene.

Grønnkål, rødbeter, løk og purre synes Hilde er enkle å få til, mens gulrøtter er vanskeligere. De har en veldig lang vekst sesong, og gulrotfluen kan ødelegge avlingen, og de liker en sandaktig jord. Men etter noen forsøk fikk Hilde endelig til gulrøttene dette året.

Ferievennlig hagebruk

Hilde har sansen for litt fri flyt i parsellen sin, da kan hun enklere veksle fra år til år.

Mange er redde for å skaffe seg for mye jobb i hagen. Er du litt lur bør du ikke legge opp for mange kanter som må trimmes. Ting som er lett synlig og striglet skaper mer jobb mener Hilde.

Hilde kommer ca en gang i uken for å vanne, luke litt og kanskje høste. Hvor mye vann som trengs kommer an på jordas evne til å hold på vannet, været og på terrenget.

HOKKAIDOGRESSKAR: De stammer fra den japanske øya Hokkaido. Smaken er søt og nøtteaktig og passer bra til de fleste gresskaroppskrifter.

En skråhage trenger oftere vann fordi vannet renner fortere av, og mye skygge gjør også sitt. Man må gjøre grønnsakshagen ferievennlig, slik at det går fort å luke.

Hilde planlegger slik at parsellen krever minimalt med stell i tre-fire uker når hun har sommerferie. Høstetiden prøver å hun å ha fra mai-juni og august til oktober.

-Jeg dyrker også ting som blir fort ferdige, som ruccola, reddiker, spinat og salater tidlig i sesongen og rotgrønnsaker, poteter og gresskar som jeg kan høste når jeg er i byen.

Mer fra Huseierne

Se alle artikler