Tekst: Rikke Åserud

 

Det selges ca. 40 000 motorsager i Norge årlig. De fleste motorsagene som selges går til fritidsbrukerne, og ikke i noe annet land selges det så mange motorsager per innbygger som i Norge. Men hva slags sag bør man velge? Vi gir deg en oversikt.

 

Elektriske sager

Den største fordelen med en elektrisk sag er at den kan brukes både utendørs og innendørs, siden den ikke slipper ut eksos og dessuten støyer mindre enn en bensindrevet sag. Ulempen er selvsagt at ledningen begrenser hvor langt vekk fra huset eller hytta du kan ta den med deg. Men for hobbybrukeren som ikke er vant med slikt verktøy, og som bare trenger sagen til småjobber i umiddelbar nærhet av huset, kan en elektrisk sag være det beste å begynne med. En elektrisk sag er lett å starte; det er bare å sette i kontakten og trykke på startknappen. Dessuten er det mindre stell med en elektrisk motorsag enn med en bensinsag. De elektriske sagene er gjerne billigere enn de bensindrevne.

Elektrisk sag fra Clas Ohlson.Så å si alle elektriske sager leveres med en helt kort ledning der det er lagt opp til at du skal bruke skjøteledning. Da gjelder det å passe på at skjøteledningen er kraftig nok, så den ikke kveler strømtilførselen til motoren. Dette kan du forhøre deg om der du kjøper sagen. Et problem er selvsagt at ledningen har en tendens til å komme i veien. Det er dessuten verd å minne om at elektrisk utstyr bør holdes unna vann, og at utendørsjobber dermed bør legges til dager uten nedbør.

 

Bensindrevne sager

Til tross for el-sagenes fordeler selges det flest bensinsager her til lands. Spekteret er stort, både med hensyn til pris, kvalitet og styrke. På Clas Ohlson ligger den billigste modellen på tilbud til like under tusenlappen, mens flere av de store merkene på markedet har lite å tilby til under femten hundre kroner. Som med så mye annet, får du stort sett det du betaler for. Det mener i hvert fall Bjørn Kværner, som har drevet med salg og reparasjon av småmaskiner i godt over 20 år fra sitt verksted i Asker.

- Det selges veldig mange sager til rundt 2000 kroner her i landet. Men ved å legge til en tusenlapp får du et langt bedre verktøy. Prisforskjellen gjør mye: For det første får du, ved å legge noen kroner ekstra i kjøpet, en sag du kan stole på at starter når du vil. Det er ingen selvfølge for de billigste sagene. Dessuten er slitedelene på de litt dyrere sagene langt mer stabile enn på de billige, sier Kværner. Han legger til at hvis noen av slitedelene likevel skulle gå i stykker på en dyr sag, er det lettere å få tak i nye.

Bjørn Kværner. Foto: Hampus Lundgren.

- Det er enklere å få tak i deler til de mer profesjonelle sagene. En billig sag av ukjent merke har gjerne individuelle lengder og mål, noe som gjør den nærmest umulig å reparere hvis noe ryker, sier Kværner.

Som oftest får man også mer styrke med på kjøpet, når man går opp i pris. Men hvor sterk sag man trenger for å rydde opp i hekken og ta noen topper, er et skjønnsspørsmål. Bjørn Kværner anbefaler gjerne sine kunder en sag med en motor på 40 kubikkcentimeter (cc) til rundt 3000 kroner. En slik sag vil i de aller fleste tilfeller være trofast i tjenesten og samarbeidsvillig i flere tiår, mener han. Andre forhandlere oppgir at det vanligste for hobbybrukeren er å begynne med en sag på rundt 30-35 cc. Proffmarkedet regnes gjerne i segmentet fra 45 cc og oppover.   

 

Egenskaper

Til hobbybruk er det begrenset hvor mange ekstrafunksjoner man trenger. Du trenger ikke varme i håndtaket, katalysator og all verdens ekstraegenskaper med mindre du driver seriøst med skogshogst.

Det er altså ingen grunn til å la seg blende av en lang liste med ofte uforståelige spesifikasjoner. Noe du imidlertid bør ta hensyn til, er vekten på sagen. Den skal ikke være så tung at den blir vanskelig å manøvrere. Dette er svært viktig blant annet med tanke på sikkerheten når du bruker sagen. En forholdsvis lett, slank sag med god vektfordeling og høyt tyngdepunkt er gjerne enklest for nybegynneren. Sverdet bør dessuten være forholdsvis kort (gjerne 13-14 tommer). Et kort sverd minsker risikoen for å komme borti noe du ikke ser når du sager.

Blant de andre tingene du bør sjekke før du kjøper en sag, er om den har god avvibrering. Avvibrering hindrer at vibrasjoner fra motoren overføres til håndtaket, og dette merkes spesielt godt ved lengre arbeidsøkter. God avvibrering motvirker skader på blodårene i hendene. Sjekk også om det er lett å ta ut og rense luftfilteret. Det kan spare deg for plunder og heft når du har brukt sagen en stund. I tillegg lønner det seg å sette seg inn i hvordan sagen skal startes. Hvis den har en eller annen form for startkontroll, som letter kaldstarten, er det gjerne en fordel. En dekompresjonsventil reduserer kompresjonen i startøyeblikket og gjør sagen lettere å starte.

 

Vedlikehold

Det er ikke all verdens stell som skal til for at motorsagen skal få et godt og langt liv, men det er viktig å huske å etterfylle kjedeolje. På en bensinsag skal dette gjøres samtidig som du fyller bensin, eller, for å være helt korrekt, samtidig som du fyller alkylatbensin. Det er bensin som er spesialtilpasset småmotorer og som selges på bensinstasjoner.

Det er også viktig at du holder skjæreutstyret skarpt. Dette er forholdsvis enkelt, sier de som har greie på det, og gjøres manuelt – alt du trenger er et par filer. Hvordan du bruker dem på riktig måte finner du som oftest en beskrivelse av i sagens bruksanvisning. Profesjonelle brukere filer gjerne kjedet to ganger om dagen. En god regel er å gjøre det i hvert fall etter hver arbeidsøkt.

Ellers er det ikke stort annet å gjøre med en motorsag enn å rense filteret i ny og ne, samt rengjøre den litt når den ikke skal brukes på en stund.

 

Sikkerhet

Uansett hvor liten jobben er: husk på verneutstyret. Hobbysageren er svært utsatt for ulykker når han eller hun ”bare” skal ta noen kvister.

- I følge legene er sår etter motorsagulykker svært stygge, fordi sagen river i stykker. Verneklær er helt nødvendig, sier Bjørn Kværner. Han anbefaler hjelm med visir foran øynene og hørselsvern, samt vernebukse og vernesko som et minimum av sikkerhetsutstyr. Gode hansker, eventuelt med verneinnlegg, og en førstehjelpspakke i lommen, kan også være godt å ha. Selv om verneutstyret fort koster like mye som sagen, er det likevel en billig og nødvendig livsforsikring.

Bjørn Kværner understreker at sikkerhet også handler om riktig bruk av sagen.  

- Du skal for eksempel aldri løfte motorsagen over brysthøyde, for da er den nærmest umulig å holde igjen når greina gir etter og motorsagen trekker nedover med full tyngde, sier han.

Det er dessuten en god regel aldri å skjære med sverdtuppen, noe som øker faren for kast.