Lukk

Logg inn med medlemsnummer og passord opprettet hos oss.

Er det første gang du skal logge deg inn på medlemssidene til Huseiernes Landsforbund bruker du postnummer som passord.

Dersom dette ikke fungerer, prøv å klikke på "Glemt passord?" under.

Om du ikke kommer videre med bruk av medlemsnummer og postnummer som innlogging, og ikke får respons på "Glemt passord", kan du kontakte oss på eller telefon 22 47 86 45.Telefonen betjenes i normal kontortid. E-post besvares kontinuerlig, og vil i de fleste tilfeller også besvares på kveldstid og i helger.


Dyrk maten selv

SOMMER: Hilde Herrebrøden nyter sommerdagene i Geitmyra parsellhage midt i Oslo.

Selvdyrkede grønnsaker kan redde middagen, glede familie og venner. Med litt planlegging kan alt stå klart til innhøsting når du er tilbake fra ferie.

Tekst og foto: Solfrid Sande.

De fleste har mulighet til å dyrke grønnsaker og bær selv, i hagen, på balkongen eller i en parsellhage.

Å kjøpe dem i butikken er selvsagt enklere, men det du har dyrket frem selv smaker så uendelig mye bedre.

Kunnskapen om selvberging fra krigsgenerasjonen er gått i glemmeboken for mange i takt med velstand og urbanisering.

Matindustriens tilslørte liv, gjør nå at flere vil vite mer om maten de spiser. Det er en økende bevissthet og interesse for mat produsert i lokalmiljøet, fra lokale bedrifter og eller ved å produsere sin egen.

I Oslo har det lenge vært en stor interesse for å dyrke grønnsaker, og det er lange ventelister på et stykke jord i parsellhagene i hovedstaden.

Parselldyrking

Hilde Herrebrøden er en storfornøyd parsellhagedyrker på fjerde året. Hun dyrker grønnsaker, blomster og bær i parsellhagen på Geitmyra Skolehage på Sagene i Oslo.

Med sitt 40 m2 jordstykke har hun også fått et felleskap med årlige dugnader og egen festival i en oase midt i Oslo.

Hun bor selv i en bygård i nærheten, og har plass til å ha noen tomatplanter på balkongen også. Men det er grønnsakene og bærene som gror frem på parsellen som gir henne passe med arbeid og mye å glede seg over.

-Noen uker hver sommer slipper jeg å gå i butikken for å handle grønnsaker. Å kunne plukke solbær og stikkelsbær fra egne busker er en tilfredsstillelse for meg, sier Hilde.

Hun mener det er viktig å skaffe seg kunnskap og praktisk erfaring for å få utnyttet vekstsesongen der du bor. Den varierer ganske mye i dette langstrakte landet.

GULRØTTER: Etter noen år fikk Hilde endelig til gulrøttene. De er ikke store, men i en annen liga en det som kom opp de tidligere årene.

Gulrøtter, rødbeter, løk kan såes og plantes ut så tidlig som i slutten av april i Oslo.

Hun har lest og prøvd seg frem med mange sorter med varierende resultat gjennom årene.

Grønnkål, rødbeter, løk og purre synes Hilde er enkle å få til, mens gulrøtter er vanskeligere. De har en veldig lang vekst sesong, og gulrotfluen kan ødelegge avlingen, og de liker en sandaktig jord. Men etter noen forsøk fikk Hilde endelig til gulrøttene dette året.

Ferievennlig hagebruk

Hilde har sansen for litt fri flyt i parsellen sin, da kan hun enklere veksle fra år til år.

Mange er redde for å skaffe seg for mye jobb i hagen. Er du litt lur bør du ikke legge opp for mange kanter som må trimmes. Ting som er lett synlig og striglet skaper mer jobb mener Hilde.

Hilde kommer ca en gang i uken for å vanne, luke litt og kanskje høste. Hvor mye vann som trengs kommer an på jordas evne til å hold på vannet, været og på terrenget.

HOKKAIDOGRESSKAR: De stammer fra den japanske øya Hokkaido. Smaken er søt og nøtteaktig og passer bra til de fleste gresskaroppskrifter.

En skråhage trenger oftere vann fordi vannet renner fortere av, og mye skygge gjør også sitt. Man må gjøre grønnsakshagen ferievennlig, slik at det går fort å luke.

Hilde planlegger slik at parsellen krever minimalt med stell i tre-fire uker når hun har sommerferie. Høstetiden prøver å hun å ha fra mai-juni og august til oktober.

-Jeg dyrker også ting som blir fort ferdige, som ruccola, reddiker, spinat og salater tidlig i sesongen og rotgrønnsaker, poteter og gresskar som jeg kan høste når jeg er i byen.

Publisert: 28. jun 2013 09.29, Oppdatert: 28. jun 2013 09.47

GODE RÅD OG NOEN FALLGRUVER

  • Når kan du ta ferie? Da bør du ikke plante slik at all salaten er ferdig midt i juli sammen med jordbærene, og du er på ferie. Finn ut hva som modner når, og planlegg slik at ikke alt blir modent på en gang og helt ikke når du har ferie.
  • Tenk over hvor mye lagringsplass du har. I byleiligheter er kjellere ofte for varme til å lagre poteter og rotvekster slik at de holder seg godt gjennom vinteren. Salat kan du for eksempel få opp 2-3 ganger i løpet av en sesong.
  • Hvor mye jobb vil du ha? Ikke bry deg om at grønnsakshagen ikke ser så estetisk velstelt ut. Gir du blaffen i tellekanter sparer du deg for mye hodebry og jobb. Det viktigste er at det gror frem deilige grønnsaker og at ugresset ikke overtar for de vekstene du vil ha.
  • Start så tidlig som mulig. Spa opp grønnsakshagen så snart jorda er tørr nok etter vinteren mellom påske og 1. mai. Da tar hun ut rotugress, tistel og løvetann, og annet ugress som står igjen fra forrige sesong og gjødsler jorda – det er den man dyrker.
  • Gjødsel er viktig for god vekst. Tørket høsnemøkk som kan kjøpes på hagesenter er mye brukt. Bruker du fersk gjødsel er det viktig å ikke så for sårbare ting i den. Brennesle kan også brukes i stedet for kunstgjødsel. Legg brennesle i vann noen uker, dette kan sprøytes på plantene når vekstprosessen er kommet i gang. Dette lukter litt, men er en naturlig prosess som platene liker.
  • Jorden bør være luftig, mørk og myk. Det må ofte jobbes med den over flere år for å få til den riktige balansen  mellom humus, leir- og sandinnholdet i jorda. Du kan lett se om det er mye sand eller leire i jorda, og de to ytterlighetene bør du unngå. Klarer du lett å lage jorden til en klump, kan det tyde på god jord. Er den for seig kan tyde på for mye leire.
  • Enkelte sorter, som salat, tomat og agurk må forkultiveres inne slik at de blir sterke nok til å klare livet ute. Da må du bruke såjord, som har det rette mineral og humusinnholdet. Les på frø pakken og søk etter informasjon på nettet om den aktuelle sorten. Lokalt klima påvirker også når du kan sette ut frø og planter, og hvor lang vekstsesongen er der du bor. Det kan være lurt å ha is i magen og ikke så for tidlig inne – blir de for lange, gule og tynne kan det være at de ikke overlever utelivet. Herding av plantene ved å sette de ut noen timer i god sol gør dem bedre rustet.
  • Det kan være lurt å vente til etter 17. mai med å plante ut. April og mai kan by på kaldt vær!
  • Ute i grønnsakshagen må du passe på å ikke plante for tett. Da kan plantene skygge for hverandre, og får ikke nok næring. Hvor tett de bør stå avhenger av de ulike sortene, her vil litt prøving og feiling være påkrevd.
  • Det er også viktig å luke tidlig, men ikke så tidlig at det du har sådd røskes opp, det må få godt feste først. Når for eksempel gulrøttene er 4-5 centimeter høye kan man begynne å luke.
  • Om du vil ha et minidrivhus og ha tidlig avling av salat og reddik kan du lage en enkel treramme og legger en glassplate over.