Cathrine Mørland bærer kasse etter kasse fra bilen og inn i sitt nye hjem. Det 150 år gamle huset i Asker var den første skolebygningen på Drengsrud og er fullt av sjel. Mørland og samboer, Arnt Olav Aardal, som for fjerde gang på kort tid kjøper bolig, føler de endelig har kommet dit de regner med å bo i lang tid fremover.  

– Vi har hatt en trøblete etableringsfase etter at vi forlot byen i 2009. Ting ble ikke akkurat som vi ventet oss. Det ble noen flere mellomstasjoner enn planlagt, men nå er vi fullstendig ferdige. Neste gang jeg flytter blir det til ei kiste, seks fot under jorda, sier Mørland som innser at selv det å flytte til sitt siste hvilested også er en dyr affære.  

Familien på fire med barna Maria (10) og Elias (5) har de siste fem årene flyttet hele fire ganger. Fra Oslo flyttet de til en leilighet i Asker, før de fant drømmehuset i Drammen. At dette huset skulle starte en spiral som skulle koste flere hundre tusen kroner hadde de ikke drømt om.

 – Vi tenkte at det ville bli fint å pendle inn til jobb fra Drammen. På den tiden jobbet jeg i Asker og reiseveien ville blitt ganske fin. Vi var jo helt sikre på at det var der vi skulle bli boende, sier Aardal.

Et folk på flyttefot

Tilværelsen i Drammen ble imidlertid ikke slik de hadde sett for seg. Drømmehuset var ikke det allikevel, og paret ønsket å finne veien tilbake til Asker igjen. Dermed ble det nok en flytterunde.  

– Man treffer ikke alltid blink, og her bommet vi ganske kraftig. Derfor søkte vi oss tilbake til Asker og havnet på Drengsrud i et rekkehus. Men dette var kun på drøye 100 kvadrat, så vi skjønte at vi kom til å måtte flytte en eller annen gang. Det skjedde kanskje litt tidligere enn planlangt, men man må ta mulighetene når de dukker opp. Derfor svingte vi oss rundt og kjøpte dette huset i nærheten når vi så at det var ledig, sier Aardal.  

Oppholdet i Drammen ble faktisk så kort at paret var nødt til å betale skatt på inntekt fra boligsalget. Etter fratrekk ble skattekostnaden på hele 100 000 kroner, ettersom boligen hadde steget i verdi med 500 000 bare i løpet av det snaue året.  

– Jeg vil nesten ikke se tallene på hva denne flytteaktiviteten har kostet oss totalt. Men at det har kostet mye er vi veldig klar over. Vi får være fornøyde med at vi kommer til å bli lykkelige her i vårt nye hus.  

Aardal og Mørland er ikke alene om å flytte i Norge. Nordmenn er faktisk stadig på flyttefot. Vi flytter innenfor kommunegrensen, vi bytter kommune og noen bytter fylke. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) ble det i 2013 gjennomført i underkant av 800 000 flyttinger i Norge. Dette er en økning på ca. 150 000 siden 2003. Av disse flyttet ca. 450 000 innenfor kommunen, mens omlag 250 000 flyttet ut av kommunen. De siste tallene fordeler seg på inn- og utflyttinger av Kongeriket Norge. Flytteaktiviteten i Norge er sterkt økende ettersom befolkningsveksten er positiv. I 2003 flyttet en av åtte nordmenn. I 2013 flyttet en av syv.  

– Selv om flyttestatistikken er økende er den også et resultat av befolkningsvekst og i stor grad av innvandring. Nordmenn flyttet nesten like mye før, som de gjør nå. Men vi ser at flyttetakten også følger opp- og nedgangstider i økonomien. Vi flytter mer når boligprisene stiger og optimismen i økonomien er høy. Drar økonomien i negativ retning ser vi at flyttingen stopper opp, forteller forsker Kjetil Sørlie i Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).  

Ifølge NIBRs egne beregninger flytter nordmenn i snitt mellom syv og åtte ganger i løpet av et livsløp. Flytting over kommunegrensen gjør vi mellom tre og fire ganger i løpet av livet. Tallene er basert på flyttemeldinger.  

– Flytteaktiviteten er definitivt størst i alderen mellom 20 og 35 år. Det å få barn er det som stopper flytteaktiveten hos nordmenn. Men vi ser også at det er bevegelse i tallene. Stadig færre vokser opp i bygd, og folk bor lenger i de store byene, sier Sørlie.

Tallenes tale

For Aardal og Mørland har flyttingen medført meglerkostnader, dokumentavgift og i tillegg skatt på gevinst fra salget i Drammen. Godt hjulpet av hyggelig prisstigning i boligmarkedet har ikke familien i Asker tapt penger på flyttingen. Men utgiftene ved prosessen er betydelige, spesielt når de gjøres ofte. Norges Takseringsforbund (NTF) har regnet ut at dersom du skal selge en bolig med verdi på 2,5 millioner kroner, må du ut med nærmere 100 000 kroner i rene salgsutgifter. Når du i tillegg skal kjøpe en selveierbolig, må du ut med dokumentavgift på 2,5 prosent i tillegg. For en bolig på 3 millioner kroner utgjør det hele 75 000 kroner. For samboerparet har de fire flyttingene pluss skattekostnadene falt ned på 731 000 kroner totalt, dersom vi tar utgangspunkt i NTF sine tall.  

– Vanlige kostnader i forbindelse med boligsalg er blant annet oppgjørsgebyr, meglerprovisjon, nettannonsering, annonsering i avis eller annen presse, fotografering og takst/boligsalgsrapport. I tillegg velger mange å tegne eierskifteforsikring. På toppen av dette kommer meglerens merverdiavgift, sier administrerende direktør Are Andenæs Huser i NTF.  

Han mener ikke det er hans oppgave å kommentere prisnivået. Det viktigste for forbundet er å jobbe for at boligtransaksjonen skal foregå tryggest mulig, ikke billigst mulig.  

– Hensikten med beregningene vi har gjort er å vise hvordan mønsteret egentlig ser ut, og hvor pengene tar veien. Da ser man fort at det er mange involverte i prosessen. Det er allerede et prispress i markedet. De fleste som flytter er flinke til å hente inn anbud og da er det lett å sammenlikne priser. Det er viktig at prispresset ikke går på bekostning av kvaliteten i arbeidet som skal gjøres, og timene som skal legges ned, sier Huser.  

Meglerbransjen selv har et todelt syn på om kostnadene i forbindelse med flytting er for dyrt.  

– Jeg mener helt klart at det er legitimt å spørre om flytting er for dyrt. Når man bestemmer seg for å selge er man nødt til å tenke over om man trenger alle tilleggene som meglerpakkene tilbyr. Det er ikke sikkert man trenger avisannonser, eller at annonsen må være ekstra stor. Kanskje trenger man heller ikke boligstylist. Dette er vurderinger selger selv må gjøre. Megler redegjør for hvilke muligheter man har, men som alle andre produkter man handler må man gjøre en vurdering på hva man egentlig trenger, sier styreleder Tormod Boldvik i Norges Eiendomsmeglerforbund.  

Mange av kostnadene i meglerpakkene er valgfrie. Boldvik opplever allikevel at folk oppfatter salgskostnadene som mer nødvendige enn dyre.  

– Ser man på rene kostnader som er forbundet med meglerens jobb så ligger ikke honorarene over det som er normale konsulentkostnader ellers i samfunnet. Det vi opplever er at folk synes det er bedre å bruke 90 000 kroner på et godt boligsalg fremfor 50 000 kroner på et sparesalg. Folk ønsker ikke å lure på om salget kunne vært bedre om de hadde lagt i litt ekstra kroner. Man vil være på den sikre siden.  Siden starten av 90-tallet har vi hatt vedvarende boligprisvekst, påpeker han. En kraftig en sådan.  

– Da kan det være at folk ønsker å bruke noen tusen ekstra i salgsutgifter for å sikre seg at man kanskje får med den ene kjøperen som presser din egen salgspris 100 000 kroner opp, sier Boldvik.

Den forhatte avgiften 

- Det vi derimot legger merke til er at den jevne kjøper er mer opptatt av dokumentavgiften. Denne er nok til langt større irritasjon enn det som tidligere er nevnt, sier Huser i NTF.

Det er viktig å ta med i beregningen at de aller fleste som selger en bolig faktisk også skal kjøpe en bolig. Dokumentavgiften, eller «flytteskatten», avløste stempelavgiften – som ble innført i 1676 – i 1976.  

– Avgiften er fiskalt begrunnet. Det betyr at den kun har til hensikt å skaffe staten inntekter. Altså er størrelsen på avgiften derfor ikke ment å dekke statens kostnader ved tinglysing. Disse kostnadene dekkes allerede av tinglysingsgebyret. Bare i 2010 innbragte, i henhold til revidert nasjonalbudsjett for 2011, skatten omtrent 5,4 milliarder kroner, sier tidligere utredningssjef Dag Refling i Huseiernes Landsforbund.  

Dersom du kjøper en selveierbolig kommer 2,5 prosent i dokumentavgift i utgifter i tillegg til kjøpesum. Da kommer salgs- og kjøpskostnadene opp i store summer. Borettslagsboliger er fritatt for dokumentavgift. Dersom du setter opp en ny bolig betaler du kun dokumentavgift for tomteverdien.  

– I Huseiernes Landsforbund forstår vi ikke begrunnelsen med å fordyre eller skattlegge boligbytte. Det fordyrer kjøpet for kjøper med 2,5 prosent, og det stjeler egenkapital fra selger med samme sum, sier Refling.

Flyttefradrag

Samtidig som politikerne snakker om «flytteskatt» finnes det faktisk noe som kan kalles flyttefradrag. Dersom du er på flyttefot i forbindelse med bytte av jobb kan du få uventet hjelp fra skatteetaten. Du kan nemlig ha krav på skattefradrag for flytting.  

– Det kan du i aller høyeste grad, men kun hvis det er i forbindelse med bytte av jobb. Det er naturligvis en hake til og det er at dette fradraget inngår i minstefradraget. Det var i 2014 på 43 prosent av lønnen, eller maksimalt 84 150 kroner. Det betyr at du må ha en flyttekostnad som overstiger dette dersom du skal kunne benytte deg av fradraget, sier fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen.  

Reisekostnader, kostnader til flytting av innbo og løsøre, kostnader til pakking, emballasje, nødvendig lagerleie, særskilt forsikring, renholds- og oppryddingskostnader, karantenekostnader for kjæledyr, kostnader til montering av oppvaskmaskin osv. i den nye boligen kan være fradragsberettiget.  

– For lønnstakere inngår som sagt slike kostnader i minstefradraget. Da vil det være mer gunstig å få ny arbeidsgiver til å dekke slike utgifter skattefritt. Mange som flytter over lengre distanser flytter gjerne fordi det er nødvendig overgang til ny jobb. Har man i bakhodet at arbeidsgiver kan dekke flyttingen skattefritt bør man vurdere å ta det med i forhandlingene, tipser Lothe.  

Det finnes ingen regler som sier hvor langt man må flytte for å kunne få slike fradrag.

 – Skattemyndighetene gjør en egen vurdering på din sak, hvor de vurderer hva som var formålet med flyttingen. Så lenge du legger frem relevante opplysninger om din situasjon risikerer du ikke annet enn at skattemyndighetene er uenig, sier han.

Strevsom, men god butikk

Cathrine Mørland har allerede rukket å ordne uteplass i solen foran huset. Det er tungt arbeid å flytte og foreløpig peker denne uteplassen seg ut som ekstra god for de fire arbeidsmaurene i familien. Til tross for den hyppige flyttingen til familien Aardal / Mørland var det egentlig aldri noe tema å benytte seg av flyttebyrå.  

– Fra Asker til Drammen sjekket vi hva prisene på flyttebyrå ville koste. Det lå på mellom 1 000 og 1 500 kroner per time, litt avhengig av hvor store biler og hvor mange folk man ønsket. Det fantes billigere alternativer, men de følte vi var uaktuelle uansett. Vi fryktet at det kunne bli dyrt og syntes det var greit å gjøre den jobben selv, sier Mørland.  

Skal man flytte over større avstander måler byråene jobben i kubikkmeter. En leilighet på rundt 100 kvadrat ligger på mellom 35 og 40 kubikkmeter, får vi opplyst. Å flytte et slikt lass fra for eksempel Molde til Oslo ligger i bransjen på mellom 25 000 og 35 000 kroner.  Siden familien har vært nøkterne når de har flyttet ved å gjøre flyttejobben selv, sitter de igjen med en følelse av at det har vært dyrt, men nødvendig.  

– Vi har vært heldige som har flyttet i en periode hvor boligprisveksten har vært høy. Vi har jo følt at det har vært dyrt nok. Når vi ser tallenes tale så føles det jo helt ok å sitte igjen med en fortjeneste på 640 000 kroner, som sprøytes direkte inn som egenkapital. Skulle vi jobbet og spart hadde vi brukt vesentlig lenger tid på å bygge opp denne egenkapitalen. Vi kunne jo ha flyttet i en tid preget av nedgang. Da ville regnestykket vært stygt, sier Olav Aardal som nå endelig håper å nyte flere år med solskinn på uteplassen foran huset.

Denne artikkelen stod på trykk i Hus & Bolig nr 4-2014.