- Å, ja, vi er blitt kjent med folk vi ellers ikke ville blitt kjent med. Vi har fått et felles prosjekt. Nå kan vi gå ned i kjelleren en stille søndagsettermiddag, for eksempel, og pusle med bryggeriet, og møte andre med samme interesse. Det er blitt en sosial aktivitet å samles om, stråler Mette Thorstensen. Hun er en av beboerne i borettslaget Heimdalsgata 2 i Oslo. Sammen med noen andre ildsjeler har hun tatt tak i det tomme, gamle vaskeriet, for å forvandle det til et trendy mikrobryggeri. Alt er fortsatt ikke på plass, men et godt stykke på veien har de allerede kommet. I hvert fall langt nok til allerede å ha brygget flere kasser med både øl og sider.

- I sommer var det en som lagde øl til sin fars 70-årsdag. Han gjorde seg flid med spesielle etiketter og ulike smaker, og det hele var visst en stor suksess i selskapet, smiler Thorstensen.

Interessert? Følg boligbryggelaget på Facebook her >>

 

Øltørst

Thorstensen er leder for «bakgårdsgruppa» i borettslaget. Det var i forbindelse med bakårdsarbeid det hele startet.

- Vi skulle ta ned noen trær i bakgården og drev og jobbet litt med det. Jeg sa noe sånt som at nå hadde det vært godt med en kald øl – og vips, så var ideen om å lage et felles bryggeri her i borettslaget født, smiler Mette Thorstensen.

Åsmund Gøytil hadde i flere år allerede brygget øl på hytta, og hadde noe erfaring.

- Vi som engasjerer oss i dette har litt ulik inngang. Noen ønsker primært å brygge. Andre er interessert i selve det å få i stand de fysiske løsningene. Andre igjen er mest opptatt av elektronikken som må på plass. Flere av oss i gruppen jobber med programvareutvikling og synes noe av det morsomste er sånne litt spesielle ting som å lage kretskort til styringsskapet, sier Åsmund Gøytil. Som raskt legger til at man helt fint kan brygge øl uten kretskort og styringsskap.

 Ale: Ølet de brygger i dette borettslaget er av typen ale.

Kan gjøres enkelt

For det er ikke så mye som skal til for å brygge øl selv. Penge- og arbeidsinvesteringen kan holdes på et minimum.

- Man kan kjøpe en bryggemaskin til 7 000 kroner, og holde det hele på et veldig enkelt nivå. Da er det nærmest slik at man trykker på en knapp og får ølet ut gjennom krana. Men siden vi har så mange entusiaster her i borettslaget ønsket vi å bygge det fra grunnen av selv, sier Gøytil.

Det tar mer både tid og penger. Foreløpig har Gøytil lagt ut mye fra egen lomme, men pengene tas inn igjen når bryggeriet er fullstendig ferdig. Da er planen at alle som ønsker skal kunne kjøpe en andel på 2 000 kroner for å være med. De som ikke ønsker å være med, må ikke ut med en eneste krone.

- Det er litt viktig at dette ikke på noen måte blir til last for de som ikke ønsker å brygge. Borettslaget som sådan har ikke bekostet noe; vi har satt i stand det gamle vaskerommet på dugnad, og har en egen kurs til strømmen, slik at vi ikke bruker strøm fra fellesskapet, sier Mette Thorstensen.

Det elektriske arbeidet måtte en elektriker ta seg av, og noe rørleggerarbeid gjenstår. Ellers har øl-gruppen gjort alt selv. Den entusiastiske gjengen ryddet og malte rommet lyst og hyggelig, og fikk satt inn benkeplater, et salongbord og en sofagruppe. Så å si alt av innredningen er ting gjengen har funnet eller fått gratis på finn.no. Av bryggeutstyret er noe kjøpt i spesialforretninger på nettet, for eksempel maltkvernen, korkpressa og flaskestativet, mens noe er hjemmelaget.

- Denne kjelen tok jeg fra kjøkkenskapet og så har jeg festet på disse kranene selv. Kona har fortsatt ikke savnet kjelen, smiler Gøytil, og peker på en skikkelig Petter Smart-innretning med tuter og kraner i alle retninger.

- Jeg ble litt ivrig. Det ble faktisk et par kraner for mye på denne, smiler han.

 Hjemmelaget: Utstyret er hjemmelaget. For mer info, se boligbryggelagets sider på facebook.

Bryggeprosessen

Det er Gøytil som har mest teknisk innsikt i bryggeprossessen. Han forsøker å forklare så enkelt som mulig hvordan ølet blir laget:

- Først varmer vi opp vannet til 65-67 grader. Deretter tilsetter vi malt etter oppskrift – det finnes mange ulike oppskrifter på nettet, her er det bare å google i vei. En pumpe sørger for at vannet sirkulerer i kjelen, og i denne prosessen vaskes sukkeret ut av malten. Prosessen kalles mesking. Når meskingen er over, pumpes væsken over i neste kjele. Der koker vi opp væsken og tilsetter humle. Det er humlen som gir smak. Når væsken har kokt ferdig kjøler vi den ned til ca. 20 grader ved hjelp av en varmeveksler. Så har vi væsken over i gjæringsspannet, og tilsetter gjær. Deretter skal ølet lagres en stund; hvor lenge kommer an på ølet. Her lager vi bare ale, som skal lagres i 14 dager i romtemperatur. Lager trenger lengre tid, men også lavere temperatur, og det får vi ikke til her, forklarer Gøytil.

Gjæret i væsken spiser sukkeret og danner samtidig CO2 og alkohol. For å få kullsyre i ølet må man tilsette sukker når ølet tappes på flaske. Deretter bør ølet stå minst 14 dager til – men helst lenger – før man drikker det.

- Noen sorter trenger opptil et år, andre en måned. Stort sett blir ølet bedre av å lagres lenge. Og det er for så vidt ikke noe problem. Når vi brygger, lager vi 60 liter om gangen. Da har man for en god stund, sier Gøytil.

Alt som er i berøring med ølet etter kokeprosessen må være helt rent. Derfor er planen at alle som vil brygge må ha sine egne, personlige gjæringsspann. De må, i likhet med flaskene, vaskes både mekanisk – altså skylles godt – og kjemisk, med et spesielt rensemiddel.

 Humle: I bakgården vokser det humle. Til sommeren skal den testes i ølet.

Annet tilbud

Men hva med de i borettslaget som ikke har lyst til å brygge øl – eller som av religiøse eller andre grunner har et anstrengt forhold til disse aktivitetene?

- Vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger, til tross for at mange som bor her i borettslaget har en religion med et strengt forhold til alkohol. Det var jo heller ikke slik at det myldret av folk som ønsket å bruke det nedlagte vaskeriet. Tvert imot – det sto jo bare der, sier Mette Thorstensen, som raskt legger til at borettslaget også har et festlokale som kan brukes hvis noen ønsker å drive med andre sosiale aktiviteter, for eksempel hvis man vil møtes og ha matlagingskurs eller lignende.

- Det var viktig for oss at dette ikke skulle fortrenge andres ønsker om å bruke fellesskapets lokaler. Men her har det gått fra null aktivitet til full aktivitet på få måneder. Det er rett og slett bare kjempegøy, smiler Thorstensen fornøyd.