Tekst og foto: Linda Ørstavik Öberg.

Interessen for balkongbygging er stor, særlig i de store byene.

Men i mange boligsameier og borettslag er slike balkongprosjekter ofte et hett diskusjonstema, da ikke alle føler at de får like mye igjen for investeringen.

Øker verdien på boligen

– En god balkong blir som et eget lite uterom. Med en varmeovn kan den også brukes det meste av året. Samtidig er balkongbygging som regel en god investering, sier takstmann Lasse Evensen, leder for avdeling Oslo og Akershus i Norges Takseringsforbund, NTF.

Han mener verdiøkningen fort kan utgjøre opp mot det dobbelte av kostnadene, hvis balkongen er stor nok til å være et funksjonelt, utendørs oppholdsrom.

– På fem til syv kvadratmeter kan du fint plassere et par utestoler, et lite bord og kanskje noen pene krukker med planter. Kostnaden vil typisk være i størrelsesordenen 120 000 til 150 000 kroner, mens takstverdien kanskje øker med 250 000, sier Evensen.

Knøttsmå balkonger der man bare kan stå rett opp og ned betyr mindre for verdien.

Og en såkalt fransk balkong, som egentlig bare er et rekkverk på utsiden av vinduer i dørhøyde, gir minimale utslag i taksten.

Søknadspliktig

– De siste årene har det nærmest vært litt balkongfeber for eksempel i Oslo, og i mange bygårder er slike prosjekter blitt gjennomført. Selv når det bare foreligger sameievedtak om senere utbygging, er det et viktig poeng å få med i taksten, for ved et salg vil dette bli tillagt vekt, sier Evensen.

Interessen for balkongbygging er stor også i andre norske byer.

– I Bergen har vi sett mye av dette særlig de fem siste årene. Ofte dreier det seg om utvidelser av eksisterende balkonger, men det bygges også en del nytt, innenfor de begrensninger som følger av byggereglene, sier Knut Anders Aase, NTF-takstmann i Takst Team Hordaland.

Både oppføring, endringer og utvidelser av balkonger er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Når utvidelser er aktuelt, kan dette skje på flere måter.

– Ved rehabilitering av eksisterende balkong kan gamle vegger erstattes av rekkverk i lettere materialer, som monteres på utsiden av selve balkonggulvet. Alternativt kan hele den gamle balkongen skjæres vekk fra bygningskroppen og byttes ut med en ny og kanskje større balkong.

Ikke like attraktivt for alle

Men balkongprosjekter skaper ofte diskusjoner på møter i sameier og borettslag.

– Leilighetene i de nederste etasjene kan ofte ikke få balkong, og noen får kanskje bare et balkongtak over seg slik at de mister lys. Det er viktig å erkjenne slike interessemotsetninger, og løse dem på en mest mulig samlende måte, sier Øyvind Sætre Gulbrandsen, daglig leder i Markedshuset Ars AS.

Selskapet har forretningsførsel for mellom 30 og 40 gårder i hovedstadsområdet, og har bistått i håndteringen av en rekke slike prosjekter.

– Grundige utredninger, tydelige beskrivelser av konsekvenser og klare alternativer er viktig for at eierne skal si ja til slike forslag. Det bør også foreligge en plan for finansiering og senere vedlikehold. Den bør være rettferdig og enkel å gjennomføre.

Det greieste er å spesifisere et separat tillegg i felleskostnadene for de som er med på balkongprosjektet, mener Gulbrandsen.

Dermed kan regnskapet for dette i praksis holdes synlig atskilt fra øvrige, faste utgifter til felleskostnader og husleie.