Punktfeste
I enkelte festeforhold er ikke tomtens størrelse oppgitt. Kontrakten angir i stedet et punkt i terrenget hvor huset skal oppføres.
Dette kalles punktfeste. I praksis oppstår særlig to problemstillinger:
• Hvor stort areal kan punktfester råde over?
• Hvor stort areal har punktfester rett på ved eventuell innløsning?
1. Festers faktiske rådighet
Utgangspunktet i tomtefesteloven er at fester har fri faktisk rådighet over festetomten. Tomtefesteloven har en bestemmelse som gir fester rett til å avgjøre hvorvidt trær på tomta skal fjernes. Hvor størrelsen på tomta ikke er oppgitt, gjelder dette område på ett mål, medregnet der huset står og høvelig avrundet etter forholdene på stedet. Loven har derimot ingen generell regel om hvor stort areal en punktfester kan råde over.
I juridisk teori er det generelt lagt til grunn at en punktfester har eksklusiv rådighet over det areal som huset legger beslag på, samt det areal som støter umiddelbart til. I praksis er det lagt til grunn at ett mål skal regnes som festeareal også på andre områder enn trefelling. Det fremgår av rettspraksis at dette må anses som en alminnelig forståelse av hva punktfestekontrakter omfatter, med mindre noe annet er avtalt mellom partene. Det skal dermed sterke bevis til for at en punktfestekontrakt skal omfatte noe mer enn ett mål.
2. Innløsning
Spørsmålet er hvor stort areal punktfester kan kreve ved innløsning. Utgangspunktet er at fester har krav på ett mål, jf. tomtefestelovens bestemmelse om innløsningsvilkår som for punktfeste henviser til den ovenfor nevnte regel om trefelling.
Hvis en part ber om det, kan fylkesmannen avgjøre hva som skal følge med ved innløsning av punktfeste. Dette følger av forskrift til tomtefesteloven. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Justisdepartementet. Hvis innløsningsvilkårene skal avgjøres ved skjønn, kan fylkesmannen overlate spørsmålet til skjønnsretten.
Publisert: 25. okt 2011 20.30,
Oppdatert: 25. okt 2011 20.31