Private veier - hvilke regler gjelder
Private veier og parkering
Vi får ofte henvendelser fra medlemmer som deler en vei med andre, for eksempel i nabolaget der de bor eller i forbindelse med hytta på fjellet.
Mange er i villrede i forhold til hvilke regler som gjelder for kostnadsfordeling ved vedlikehold. Et tilbakevendende tema er også hvordan beslutninger om vedlikehold, oppgradering, snømåking m.m. skal tas.
For å finne ut hvilke regler som regulerer disse spørsmålene, må det først avklares om veien det gjelder er privat eller offentlig. I veglova fra 1963, § 1, har vi en regulering av dette. Her sies det at alle veier som ikke er offentlige er å regne som private. Det blir derfor nødvendig å se nærmere på begrepet offentlig vei. Det er to hovedvilkår som må være oppfylt for at en vei skal være offentlig. Veien må for det første være ”open for allmenn ferdsel”.
Et viktig moment i vurderingen av dette vil, ifølge en høyesterettsdom fra 2004, være om trafikken på veien er knyttet opp mot ett eller flere formål. Dersom veien for eksempel kun benyttes som atkomst til boliger, vil den trolig ikke regnes som åpen for allmenn ferdsel. Det andre hovedvilkåret er at veien må være ”halden ved like av stat, fylkeskommune eller kommune” etter reglene i veglova. Dersom veien faktisk ikke vedlikeholdes av myndighetene, vil den altså ikke være offentlig. Dette gjelder selv om veien er åpen for allmenn ferdsel.
I veglova er det et eget kapittel (kapittel 7) med regler for private veier. Det er disse reglene som i utgangspunktet regulerer spørsmål av typen nevnt innledningsvis. Enkelte av reglene er imidlertid fravikelige. Det vil si at eksempelvis en privat avtale vil kunne gå foran lovens regler. Veglova kan også være satt til side ved bestemmelser fastsatt ved jordskifte.
Publisert: 25. okt 2011 00.21,
Oppdatert: 25. okt 2011 00.22