Forsinkelse
Det er ikke uvanlig entreprenøren bruker lenger tid enn det forbrukeren forventet. Når er arbeidene forsinket og hva har man i så fall krav på?
NÅR ER ENTREPRENØREN FORSINKET?
En forsinkelse foreligger dersom ytelsen ikke er levert innen en viss tid. Entreprenøren skal overholde de avtalte frister, både delfrister og frister for overtakelse.
Hvorvidt det er avtalt en frist og hvordan denne skal beregnes, beror på en tolkning av avtalen.
Dersom det ikke er avtalt frister, skal entreprenøren sette i gang arbeidet så snart som mulig etter at han har fått klarsignal fra forbrukeren. Arbeidet skal deretter utføres med rimelig fremdrift og uten unødvendig opphold.
HAR ENTREPRENØREN KRAV PÅ FRISTFORLENGELSE?
Entreprenøren kan kreve fristforlengelse etter § 11 dersom
- Forbrukeren krever endringer eller tilleggsarbeider som forsinker arbeidet
- Arbeidet blir forsinket på grunn av forbrukeren eller noen han svarer for
- Arbeidet blir forsinket av en hindring som ligger utenfor entreprenørens kontroll eller utenfor underentreprenørs kontroll
Entreprenøren har bare krav på fristforlengelse dersom entreprenøren har gitt forbrukeren melding om dette uten ugrunnet opphold etter at entreprenøren ble oppmerksom på det forhold som berettiger fristforlengelse.
FORBRUKERENS KRAV NÅR ENTREPRENØREN ER FORSINKET
Dagmulkt
Det er bare forsinket overtakelse som kan medføre krav på dagmulkt (oversittelse av delfrister kan imidlertid gi grunnlag for erstatning). Dagmulkten er 1 promille av det samlete vederlag per dag. Hvis avtalen omfatter rett til grunnen kan dagboten allikevel være 0,75 promille per dag. Det er også flere begrensninger:
- Dagmulkten kan ikke i noe tilfelle være lavere enn 0,5 prosent av grunnbeløpet i folketrygda på det tidspunktet da forsinkelsen oppsto
- Dagmulkt kan bare kreves i 100 dager.
Man kan selvfølgelig avtale at dagmulktsatsen skal være høyere enn det som følger av lovens bestemmelser.
Erstatning
I den perioden forbrukeren kan kreve dagmulkt, kan han likevel kreve erstattet tap som ikke dekkes av dagmulkten dersom tapet skyldes at entreprenøren eller noen han svarer for har handlet grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro.
Ved forsinket hjemmelsoverføring eller oversittelse av delfrister har ikke forbrukeren krav på dagmulkt. Han kan da ha krav på erstatning for økonomisk tap.
Heving
Forbrukeren kan heve dersom forsinkelsen innebærer et vesentlig kontraktsbrudd. Heving innebærer at avtalen mellom partene oppheves. Når den ene parten hever avtalen, innebærer det at han ikke vil oppfylle sin del, eventuelt den delen som gjenstår. Samtidig ønsker han heller ikke at motparten skal oppfylle sin del av kontrakten. Heving innebærer at ytelsene skal tilbakeføres.
Hvorvidt forsinkelsen medfører vesentlig kontraktsbrudd, må vurderes konkret. Misligholdet må være av et slikt omfang at parten har rimelig grunn til å komme seg ut av avtaleforholdet. Relevante momenter er forsinkelsens lengde (både aktuell og forventet forsinkelse), forsinkelsens betydning for forbrukeren og hvilke konsekvenser heving vil få for begge parter, herunder om forbrukerens interesser kan anses for å være tilfredsstillende ivaretatt ved alternative misligholdsbeføyelser som for eksempel dagmulkt. Hevingsretten er avskåret når forbrukeren har overtatt ytelsen og forbrukeren ikke før dette har gitt melding om heving. Heving gir krav på vederlag, erstatning og tilbakeføring. I den perioden det ikke kan kreves dagmulkt (ved oversittelse av delfrister og etter 100 dagers forsinket overtakelse), kan forbrukeren kreve erstattet tapet etter vanlige erstatningsregler.
Rett til å holde tilbake vederlag
Forbrukeren kan holde tilbake så mye som er nødvendig for å sikre sitt krav mot entreprenøren som følge av forsinkelsen. Forbrukeren er gitt et visst slingringsmonn, men hvis han holder tilbake vederlag ut over dette vil han måtte betale forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven.
Publisert: 17. okt 2011 09.32,
Oppdatert: 17. okt 2011 09.43