Kommunale vann- og kloakkgebyrer
Kommunene kan kreve sine kostnader med vann- og kloakksektoren dekket fra huseierne. Men det er begrensninger på hvor høye gebyrene kan være.
Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31. mai nr 17 1974 gir kommunene adgang til å ta betalt for å levere vann og motta avløp fra sine innbyggere.
§ 2. Avgiftene skal vera eingongsavgifter for tilknyting og årlege avgifter.
Kongen fastset i forskrift råma for avgiftene og hovudreglane om utrekning og innkreving. Likeeins kan Kongen fastsetje andre føresegner til gjennomføring av lova.
§ 3. Kommunen fastset i forskrift storleiken på avgiftene i kommunen og gjev nærare reglar om gjennomføring av avgiftsvedtaket og innkreving av avgiftene.
Endra med lover 17 mars 1989 nr. 11, 15 mars 2002 nr. 5 (i kraft 1 april 2002, etter res. 15 mars 2002 nr. 270).
Nærmere regler om hvordan avgiftene skal beregnes er fastsatt i forurensningsforskriften del 4A kap. 16. Med grunnlag i disse forskriftene kan det igjen fastsettes kommunale forskrifter som gir utfyllende bestemmelser. Kommunale forskrifter for din kommune finner du her.
Selvkostprinsippet
Forurensningsforskriften slår fast at selvkostprinsippet gjelder for beregningen. Det betyr at en kommune ikke kan kreve mer i vann- og avløpsgebyr enn at det dekker nødvendige kostnader på henholdsvis vann- og avløpssektoren.
Det er ikke slik at hver huseier kan forlange på bli vurdert ut fra hva en selv har kostet kommunen siste år. Det er de samlede antatte direkte og indirekte kostnadene knyttet til drift-, vedlikeholds- og kapitalkostnader på henholdsvis vann og avløpssektoren de nærmeste tre til fem årene som skal danne grunnlaget for beregningene.
Beregningsmåter
Gebyrer for boligeiendommer skal beregnes enten for hele boligen under ett, eller separat for hver enkelt boenhet. Dette er det opp til kommunene å avgjøre i sine kommunale forskrifter.
Det er imidlertid bare adgang til å innkreve to typer gebyr, tilknytningsgebyret ved førstegangs tilknytning, og deretter det årlige gebyret. Det kan fastsettes ulike gebyrsatser for ulike typer boligkategorier der det er ulike kostnader forbundet med betjeningen av de ulike kategoriene. Det kan for eksempel være lavere gebyrsatser for blokkleiligheter enn for eneboliger.
Det er alltid eier av eiendommen som er ansvarlig for gebyrene overfor kommunen.
Tilknytningsgebyret
Dette engangsgebyret fastsettes av kommunestyret i kommunens gebyrregulativ, og skal betales når en eiendom knytter seg til det kommunale anlegget for første gang. Det er også adgang for kommunene til å kreve et ekstragebyr ved senere påbygg eller tilbygg, selv om det ikke bygges på eller til en ny selvstandig enhet. En utvidelse av stua kan altså medføre et engangsgebyr for tilknytning.
Årsgebyr
Årsgebyret fastsettes på grunnlag av vannforbruket, eller etter en todelt ordning med et fastledd og et forbruksledd. Forbruket kan enten måles med vannmåler, eller stipuleres. Er ikke vannmåler installert, skal forbruket stipuleres etter areal. Det er ingen nærmere regler om hvordan arealet skal fastsettes, så her står kommunen fritt. Hovedsaken er at fordelingen skal utføres etter rettferdige prinsipper. Mange kommuner holder seg i sine forskrifter til oppmålingsreglene som finnes i NS 3930, de samme reglene som benyttes ved arealangivelse ved salg av boliger.
Både huseieren og kommunen kan forlange at årsgebyret gastsettes ut fra målt forbruk, og da må huseier selv bekoste installasjon av vannmåler etter kommunens anvisning. Bor man i et stort hus og har et lavt forbruk, kan det fort være en lønnsom investering.
Publisert: 24. okt 2011 11.05,
Oppdatert: 24. okt 2011 11.08