Pris og betaling
Oppdraget skal utføres til timebetaling (regning), timebetaling med uforpliktende prisantydning, timebetaling kombinert med prisoverslag, fast pris.
Når arbeider utføres etter regning, må forbrukeren betale for de materialkostnader håndverkeren har, samt en bestemt sum for hver time håndverkeren bruker på oppdraget. For rene regningsarbeider, er det vanskelig å spå den endelige kostnaden.
Regningsarbeider både kan og bør kombineres med prisoverslag. Det er viktig å merke seg at det er forskjell på en uforpliktende prisantydning og et bindende prisoverslag. I begge tilfeller gis bare en antydning om hva tjenesten kan komme til å koste. Det endelige vederlaget kan vise seg å bli enten høyere eller lavere.
Det er imidlertid grenser for hvor mye høyere det endelige vederlaget skal kunne bli når det er gitt et bindende prisoverslag. Det følger nemlig av håndverkertjenesteloven (hvtjl.) § 32 annet ledd at det endelige vederlaget ikke kan overskride overslaget vesentlig, og uansett ikke med mer enn 15 %. Om det er gitt en uforpliktende prisantydning eller et bindende prisoverslag, det beror på en konkret vurdering av avtalesituasjonen. Dersom håndverkeren ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til omfanget av arbeidet, vil det foreligge en uforpliktende prisantydning (LB-2000-03101 og LB-2002-00668).
Fastpris er avtale om at forbrukeren skal betale et bestemt beløp for å få hele oppdraget utført. Fastpris kan medføre høyere totalkostnad enn dersom arbeidene skulle blitt utført etter regning. For håndverkeren vil jo heller ikke inngå en avtale han taper på. Vi anbefaler likevel bruk av fast pris dersom håndverkeren går med på det. Da vet man hvor mye tjenesten vil koste.
Prisen skal ikke være urimelig høy. Hvis prisen ikke er fastsatt på forhånd, skal forbrukeren betale gjengs pris. Dette følger av hvtjl. § 32. I dette ligger en forsvarlighetsstandard. Denne standarden refererer seg imidlertid til arbeidet som utføres, ikke produktet forbrukeren får.
Den oppgitte prisen anses for å omfatter merverdiavgift, med mindre det må legges til grunn at forbrukeren visste at merverdiavgift kom i tillegg. Håndverkeren kan heller ikke kreve betaling for forundersøkelser eller lignende arbeid for å klarlegge om en tjeneste skal bestilles, med mindre håndverkeren på forhånd har tatt forbehold om betaling for dette.
Problemer i forbindelse med regningsarbeid
Hva kan man skrive timer for?
Man bør sørge for at faktureringsbetingelsene er avklart på forhånd. Spør uttrykkelig om håndverkeren tar betalt for reiser.
Rabatter på materialer – hvem har rett til rabattene?
Om en håndverker beholder en større del enn det som er vanlig i distriktet, vil prisen for hans tjenester lett bli høyere enn gjengs pris, hvilket han har plikt til å opplyse om (LG-1999-000926).
Det er en viktig forbindelse mellom beskrivelse av oppdraget, og prisen. Dersom håndverkeren utfører arbeid som ikke omfattes av avtalen, får han rett til tilleggsvederlag.
BETALING
- Betaling på forskudd
- Betaling etter som arbeidene skrider fremover
- Betaling når oppdraget er fullført.
Et råd som er konfliktforebyggende: ikke betal på forskudd. For betaler man på forskudd, mister man muligheten til å holde tilbake penger dersom oppdraget utføres mangelfullt eller blir forsinket.
Dersom man ikke skal betale på forskudd, kan det enten avtales at forbrukeren skal betale for tjenesten etter hvert som arbeidet skrider frem eller det kan avtales at hele vederlaget skal betales først når tjenesten er avsluttet.
Forbrukeren kan kreve at det skrives en regning som gjør det mulig å bedømme art og omfang av arbeid og materialer. Når man krever spesifisert regning i tilstrekkelig tid før forfall, utskytes betalingsplikten inntil slik spesifisert regning foreligger. Håndverkeren kan ikke kreve gebyrer, for eksempel for å skrive og sende regning.
Sluttfaktura
Det er ingen egne lovbestemmelser om betydningen av sluttoppgjør for håndverkeren, men det foreligger et ulovfestet prinsipp om at når det er gitt sluttfaktura (dvs. at håndverkeren hadde oversikt over alle kostnader, og ikke har tatt forbehold om at det forbrukeren har mottatt er en delfaktura eller a konto faktura), er håndverkeren avskåret fra å komme med tilleggsfaktura senere. Dette gjelder selv om håndverkeren i den første regningen ikke har tatt betalt for hele jobben som er gjort. Dette er samme prinsipp som gjelder på entrepriserettens felt. (LG-2000-02350.)
Forbruker som har innsigelser mot regningen, må protestere mot prisen innen rimelig tid etter at regning er mottatt. Ellers blir han bundet av den oppgitte prisen (med mindre prisen avviker fra det som er avtalt eller er urimelig). Partene står fritt til å avtale når betalingen skal skje. Mange muligheter kan tenkes: I utgangspunktet skal rabatter komme forbrukeren til gode. Håndverkeren skal ikke kunne sikre seg ekstra fortjeneste ved å selv beholde rabatt på materialer. Det er riktignok ingen uttrykkelig bestemmelse om at håndverkeren har rett til rimelig påslag, men det er vanlig at håndverkere beholder en del av rabatten selv. Hvor stor del, varierer fra sted til sted, men det ligger vanligvis mellom 10-20%.
Åpenbart den tiden som det faktisk arbeides på arbeidsplassen. Men hva med kjøring til og fra arbeidsplassen, spesielt dersom det ikke arbeides full dag? Halve arbeidsdager medfører jo dobbelt så mye kjøretid som hele arbeidsdager. Her ser det ut til å være varierende bransjepraksis. Tømrere pleier ikke å ta betalt for kjøring til å fra arbeidsplassen, men det derimot er vanlig innen rørlegger- og elektrikerfagene. Man må imidlertid kunne forvente at det arbeides hele dager, slik at man bare betaler for kjøring per syv og en halv eller åttende time. Hva med tid brukt på å kjøpe og hente materialer, og ikke minst hva med lunsjpauser? Lunsjpause kan man nok ikke skrive timer for, mens det motsatte må gjelde for kjøp og henting av materialer.
Publisert: 21. okt 2011 15.33,
Oppdatert: 21. okt 2011 15.37