Mangel ved tjenesten
Dersom forbrukeren ikke har fått den tjenesten han kunne forvente ut fra avtalen, foreligger det en mangel.
Hva som er avtalt, omfatter ikke bare det som uttrykkelig er nedtegnet i avtalen, det omfatter også partenes berettigede forventninger på bakgrunn av hele avtalesituasjonen og omstendighetene rundt denne.
Det følger av håndverkertjenesteloven (hvtjl.) § 5 at håndverkeren skal utføre tjenesten fagmessig og ellers ivareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. Ytelsen skal altså være i samsvar med det som er skikk og bruk i bransjen. Tjenesten skal utføres på den måten en erfaren og dyktig fagmann ville gjort.
Oppfatningen av hva som er fagmessig utførelse, endrer seg over tid. Det som var vanlig utførelsesmåte for 10 år siden, vet man i dag at ikke ga et godt nok resultat. Det er tilstrekkelig at man benytter seg av den fremgangsmåte som på utførelsestidspunktet aksepteres som fagmessig. Bransjeorganisasjonene har materiell som viser hva som er og har vært ansett som fagmessig utførelse.
I den utstrekning forholdene tilsier det, skal håndverkeren veilede eller samrå seg med forbrukeren.
Tjenesten anses for å omfatte levering av materialer med vanlig god kvalitet, med mindre annet følger av avtalen.
Det følger av hvtjl. § 6 at tjenesten skal utføres i samsvar med sikkerhetskrav fastsatt i lov eller i medhold av lov.
Videre følger det av hvtjl. § 9 siste ledd at håndverkeren i rimelig utstrekning plikter å utføre tilleggsarbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren.
Dersom håndverkeren har gitt feil opplysninger om tjenesten eller manglende opplysninger om tjenesten, vil tjenesten normalt være mangelfull dersom opplysningene antas å ha virket inn på avtalen.
Hvorvidt tjenesten er mangelfull eller ikke, skal bedømmes ut fra forholdene på den tiden oppdraget må anses som avsluttet. Forhold som først viser seg på et senere tidspunkt, kan også være en mangel (skjult mangel) dersom forholdet skyldes kontraktsbrudd fra håndverkerens side. Forholdet kan også representere en mangel dersom håndverkeren ved garanti eller på annen måte har påtatt seg å rette feil eller påtatt seg ansvar for resultatet av tjenesten i en viss tid.
Om tjenesten ikke er fagmessig utført eller av andre grunner er mangelfull, må man normalt være fagkyndig for å kunne konstatere. Man bør derfor kontakte en takstmann, og få dennes skriftlige uttalelse på hva som er galt, hvordan det kan rettes opp og hva rettingen vil koste.
FRARÅDNINGSPLIKT
Etter at arbeidene er påbegynt, har håndverkeren plikt til å kontakte forbrukeren dersom håndverkeren får grunn til å anta at prisen vil bli betydelig høyere enn forbrukeren måtte vente eller det ellers er grunn til å tvile på om forbrukeren fortsatt har interesse av å få tjenesten utført som forutsatt. Hvis forbrukeren ikke er å treffe eller håndverkeren av andre grunner ikke mottar beskjed, skal håndverkeren stanse arbeidet dersom dette må antas å være i forbrukerens interesse.
Brudd på frarådingsplikten kan medføre at håndverkeren ikke kan kreve fullt vederlag for tjenesten.
Et eksempel fra rettspraksis viser at vurderingene ofte glir over i hverandre.
DOM FRA FROSTATING LAGMANNSRETT AV 12. MARS 20002
Forbrukeren ønsket seg opprinnelig ståltak, men det ble til at hun i stedet valgte en løsning hvor at det ble lagt takpapp rett på gammel taktro uten opplekting og uten lufting.
Neste vinter viste det seg at isingsproblemene ikke var bedret. Det var også oppstått lekkasje i ytterveggen. Det var på det rene at problemene skyldtes manglende lufting av taktroen.
Spørsmålet var om tjenesten var utført mangelfullt. Det forelå ingen skriftlig avtale, så til grunn for rettens bevisvurdering lå forbrukerens motivasjon for å få utført arbeidet, nemlig problemet med ising.
Retten mente at den løsningen som ble valgt var i strid med elementære krav til lufting. Valget var på en slik kollisjonskurs med elementære normer at det måtte stilles store krav til tjenesteyterens informasjon og veiledning overfor forbrukeren med hensyn til konsekvensene av utelatt lufting, og de alternativer som forelå for å få arbeidene utført. Det var klart at dette var en kostnad som forbrukeren uansett måtte ta, og det fort. Hvorfor og på hvilket grunnlag ble det da lagt pappshingel rett på gammel takpapp, uten noen form for lufting, slik at problemet med ising heller ikke ble avbøtet?
Partene var uenige om det. Håndverkeren mente at han hadde informert forbrukeren om at det måtte anlegges lufting innen ett år, og at forbrukeren skulle gjøre dette i forbindelse med en forestående oppussing av loftet. Forbrukeren hevdet at hun hadde oppfattet den valgte løsningen som fullgod.
Lagmannsretten fattet sin avgjørelse på bakgrunn av at var det lagt pappshingel som taktekking direkte på troen uten lufting. Den løsningen medførte at taket ikke var funksjonsdyktig. Tjenesteyter måtte som den profesjonelle part forvisse seg om at forbrukeren fattet sin avgjørelse ut fra en fullstendig og korrekt orientering om konsekvensene. Tjenesteyter var også den nærmeste til å sikre dokumentasjon for at slik orientering ble gitt, for eksempel i form av en skriftlig orientering til forbrukeren. Da det ikke var gjort, var tjenesteyter selv nærmest til å bære tvilsrisikoen for den bevistvil som i ettertid hadde oppstått.
Tjenesten ble på den bakgrunn ansett som mangelfull, og tjenesteyteren ble dømt til å betale 80 000 kroner, som var det tapet forbrukeren var blitt påført.
Saken gjaldt håndverkerens ansvar i forbindelse med legging av nytt tak på forbrukerens bolig. Forbrukeren bodde i et hus fra 1950-tallet, med opprinnelig, opplektet eternittak. Det gamle taket var tett, det var ingen lekkasjer. Grunnen til at forbrukeren ønsket å skifte taket var fordi det var problemer med ising fra taket. Snøen smeltet og dannet istapper. Drypp førte til issvuller i inngangspartiet. Isingen skyldtes at det ikke var tilstrekkelig lufting. Varm luft fra loftsetasjen ble ikke ledet bort fra taket. Dersom håndverkeren må anta at prisen på reparasjon vil stå i misforhold til det tingen er verdt i reparert tilstand, eller for øvrig at tjenesten ikke vil bli til rimelig nytte for forbrukeren, har håndverkeren etter hvtjl. § 7 plikt til å informere forbrukeren om det. Denne plikten til fraråding gjelder både før det er inngått avtale og før arbeidet er påbegynt.
Publisert: 21. okt 2011 15.31,
Oppdatert: 21. okt 2011 15.32