Håndverkertjenestelovens virkeområde
Håndverkertjenesteloven (hvtjl.) er av 16. juni 1989 nr. 63.
Loven gjelder avtaler eller oppdrag om bestemte tjenester som yrkesutøvere (håndverker) skal utføre i ervervsmessig virksomhet. Det spiller ingen rolle om oppdraget utføres etter ordinær arbeidstid, at håndverkeren ikke betaler skatt, eller at han ikke har de tillatelser eller kvalifikasjoner som trengs. Men strøjobber kan falle utenfor dersom forbrukeren burde forstå at arbeidet ikke foregikk på forretningsmessige vilkår, eksempelvis vennetjenester.
Loven kommer til anvendelse når oppdraget utføres for en forbruker. Med forbruker menes fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Oppdrag for juridiske personer faller utenfor loven, typisk borettslag og boligaksjeselskap. Man kan imidlertid avtale at håndverkertjenesteloven skal gjelde, eller sørge for at avtalen inngås i den enkelte andelseiers navn (for eksempel av styreleder, etter fullmakt fra de enkelte andelseiere).
Håndverkertjenesteloven gjelder tjenester som utføres både på fast eiendom og løsøre. Eksempler på oppdragstyper på fast eiendom som faller inn under loven er grave- og sprengningsarbeider, brønnboring, jordplanering, anlegg av gressplen, hage- og gartnerarbeid, felling av trær, snørydding osv. Det kan videre gjelde bygging og oppsetting av forskjellige utomhusanlegg som gjerder, murer, brønner, svømmebasseng og brygger. Særlig viktig er reparasjons- og vedlikeholdsarbeider på bygninger, f.eks. maling og fasadepussing. Videre omfattes ombyggingsarbeider, og også nyoppføring av bygning som ikke er for boligformål. Det siste kan for eksempel gjelde et båthus, en frittliggende garasje eller et leke- eller lysthus. Slike arbeider faller imidlertid utenfor dersom de er foretatt som ledd i oppføring av ny bolig. Det samme gjør ombyggingsarbeider som er så omfattende at de må likestilles med oppføring av en ny bolig.
Publisert: 21. okt 2011 15.39,
Oppdatert: 21. okt 2011 15.40