Endring av bruksrett
Det er ikke uvanlig at en eiendom har en eller flere bruksretter over andre eiendommer (servitutter).
Praktiske eksempler er rett til atkomstvei og rett til å ha vann- og kloakkledning over naboeiendommen. Ettersom forholdene endrer seg, vil både eier av den tjenende eiendom og rettighetshaver kunne ha behov for å få bruken endret. Problemstillingen blir da hvorvidt man kan kreve bruksretten omlagt og hvem som eventuelt skal bekoste dette. Partene har adgang til å på inngå avtale om dette. Dersom slik avtale ikke er gjort må løsningen søkes i servituttloven av 29. november 1989 nr 63.
Endring der den nye ordningen blir like god for motparten
Dersom ingen avgjørende grunner taler mot det og den nye ordningen er like god for motparten som den eksisterende, har hver av partene anledning til å kreve omlegging (omskiping) av bruksretten med hjemmel i servituttloven § 5.
Etter denne bestemmelsen kan man kreve bruken flyttet, fastlagt eller omlagt på annen måte. Et vilkår er imidlertid at bruksretten er av samme slag som før. En veirett kan derfor ikke endres til å bli en jaktrett.
Hovedregelen er at den som krever omleggingen må dekke kostnadene som dette medfører. Unntak fra dette er i de tilfellene hvor det er klart at omleggingen er til fordel for begge parter. Da kan man kreve at kostnaden likedeles mellom partene.
Endring til ulempe for motparten
Hjemmel for endring av bruksretten der den nye ordningen er til ulempe for motparten finnes i servituttloven § 6. Vilkår for at bestemmelsen skal komme til anvendelse er at det er mye om å gjøre å få bruken endret for den som fremsetter kravet og at fordelen ved endringen er vesentlig større enn tapet for motparten. I tillegg har motparten krav på vederlag som skal kompensere for at endringen skjer i hans disfavør.
Dersom partene ikke kommer til en utenomrettslig løsning, skal avgjørelsen om endring etter §§ 5 og 6 fattes ved skjønn jfr. § 18.