Styre
Alle sameier må ha et styre som forestår den daglige driften. Styret har vide fullmakter, men også et stort ansvar.
Styret
Reglene om styret finnes i esl. §§ 38-40
Sameiet skal ha styre. Styret skal bestå av tre medlemmer, om ikke vedtektene sier noe annet.
Styret velges på sameiermøtet, med vanlig flertall blant de avgitte stemmene. Styreleder velges særskilt, av sameiermøtet. Det kan vedtektsfestes at det også skal velges varamedlemmer.
OBS! Det er ikke noe krav om at styremedlem er sameier. Man kan for eksempel velge inn en advokat hvis man har råd til det. Dette kan være praktisk der det er vanskelig å få folk til å stille som styremedlemmer.
Styremedlem må være myndig.Det kan vedtektsfestes at kun fysiske personer skal kunne velges som styremedlem. Skal også juridiske personer representeres i styret, må det utvelges en representant for vedkommende som velges inn. Tjenestetiden er to år, med mindre sameiermøtet bestemmer noe annet.
Et styremedlem kan tre tilbake i løpet av to års perioden når særlige grunner taler for det. Kravene som stilles til særlige grunner kan ikke være strenge, men man må anta at det må gis en reell begrunnelse. Styret skal ha rimelig forhåndsvarsling, slik at man har tid til å foreta supleringsvalg.
Sameiermøte kan når som helst med vanlig flertall vedta at et styremedlem skal kastes.
I sameier med åtte eller færre seksjoner kan det vedtas at alle seksjonseiere skal være medlem av styret. En slik avgjørelse krever enstemmighet.
Innkalling til styremøter
Styreleder innkaller til styremøte så ofte som det trengs, eller etter krav fra andre styremedlemmer eller forretningsfører. Det er ingen regler om hvor mange styremøter det skal være i året, men dette kan vedtektsfestes.
Dersom styreleder ikke innkaller, kan andre styremedlemmer eller forretningsfører innkalle. Fungerer ikke dette heller, kan styremedlemmer og forretningsfører be skifteretten innkalle til ekstraordinært sameiermøte, for å få valgt nytt styre og ny leder.
Gjennomføring av styremøter
Møtet ledes av styrets leder. Er ikke styrets leder tilstede, kan det velges en annen møteleder.
Det skal føres protokoll fra styremøtene. For øvrig har ikke esl. noen krav til hvordan protokoll skal føres. En sammenligning med aksjelovens regler kan gi veiledning. Protokollen skal inneholde opplysninger om:
- Tid og sted for møtet
- Hvem som var til stede
- Hvem som var møteleder
- Hvilke saker som ble behandlet
- Hvilke vedtak som ble truffet
- Hvem som eventuelt stemte mot vedtaket
Alle styremedlemmer som var til stede skal undertegne protokollen, også de som har stemt mot et eller flere vedtak.
Et vedtak vil i utgangspunktet være gyldig selv om det ikke er protokollert, men det kan være vanskelig å vite hva det har gått ut på.
Sameiere som ikke sitter i styret har ikke krav på å få gjennomgå styreprotokollen, men må kunne kreve utskrift av protokollen i en bestemt sak.
Styremedlemmer har ikke taushetsplikt om de opplysninger de mottar som styremedlemmer.
Vedtaksførhet
Styremøtet er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmer er til stede.
Vedtak kan treffes med mist halvparten av de avgitte stemmene, men dog slik at minst en tredjedel av alle styremedlemmene må stemme for.
Har styret seks medlemmer, må minst fire møte for styret skal kunne fatte vedtak. Møter bare fire, må minst tre stemme for et vedtak for at det skal være gyldig. (Fire er mer enn halvparten av seks, og tre er mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene.)
Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
Styrets oppgaver
Styret skal sørge for:
- Drift og vedlikehold.
- Forvaltning av sameiets anliggender.
Drift
Innebærer å kreve inn fellesutgifter, føre regnskap, betale regninger fortløpende, kontakt med myndigheter og naboer og så videre.
Vedlikehold
Styret kan og skal uten sameiermøtets samtykke sette i gang alt vanlig vedlikehold, uansett kostnad. Det går et skille mellom vedlikehold og arbeid som går ut på å heve standarden ved nyanskaffelser, utbygninger etc. Skille har betydning for når et vedtak kan treffes av styret, eventuelt sameiermøtet med vanlig flertall, og når det kreves to tredjedels flertall på sameiermøtet etter § 30, 2. ledd a).
I forvaltning av sameiets felles anliggender, ligger først og fremst det at styret skal gjennomføre vedtak fattet av sameiermøtet.
Hva som ligger i vanlig forvaltning og vedlikehold må komme an på en konkret vurdering av det enkelte sameiet.
Det er dessuten styrets ansvar å treffe de beslutninger som ikke etter lov eller vedtekter er tillagt andre.
Publisert: 17. okt 2011 11.13,
Oppdatert: 17. okt 2011 11.15