Forskjell på borettslag og eierseksjonssameier
Da man skulle lage nye borettslov var det en diskusjon om man faktisk trenger to forskjellige lover, en for borettslag og en for eierseksjonssameier.
Hvorfor ikke slå sammen formene, og ha en lov å forholde seg til?
Grunnen til at man ønsker å bevare borettslagene, er at de tradisjonelt har fylt en annen rolle enn eierseksjonssameiene. Borettslagene har vært et viktig sosialdemokratisk instrument, med sosial boligbygging og rimelige boliger til alle, men eierseksjonssameiene tradisjonelt har vært høyresidens favoritt med større grad av individuell frihet og råderett.
Det er tre prinsipielle hovedforskjeller på sameier og borettslag, og de har man ønsket å bevare. De kan oppsummeres slik:
1. Brukereigeprinsippet: Den som eier en borettslagandel plikter selv å bo i leiligheten. Andelen kan ikke kjøpes som investeringsobjekt, og leies ut, og kan i hovedsak bare eies av fysiske personer.
2. Felles finansiering: Når et borettslag skal utføre vedlikehold som medfører større utgifter enn det man har på bok, kan hele eiendommen som sådan pantsettes, og man tar opp en såkalt fellesgjeld, som nedbetales av borettslaget med de midler man får inn gjennom andelseiernes månedlige bidrag.
Ved salg av borettslagsleiligheter må man alltid se på andelen av fellesgjelden for å få et riktig bilde av hva andelen egentlig koster. Dette ble obligatorisk å oppgi i annonsene for noen år siden. Vi ser at dette står i sterk kontrast til ordningen i eierseksjonssameiene, der hver og en må hoste opp kronene når problemene melder seg.
3. Ansvarsavgrensning: Ettersom laget kan pantsette hele eiendommen, kan det også gå konkurs. Dersom man ikke klarer å dekke de løpende utgiftene, vil banken måtte komme inn å realisere pantet. Dette skjer takk og lov ikke ofte, men under byfornyelsen i Oslo på 1980-tallet så vi noen få eksempler på at borettslag gikk konkurs.
Det som da skjer, er at boretten gjøres om til en tidsubegrenset leierett, slik at man kan bli boende mot å betale husleie til ny eier, men man mister sitt innskudd. Ansvarsavgrensningen går altså ut på at uansett hvor stor gjelden måtte være, får man ikke noe ansvar for gjelden utover det innskuddet man har gjort. Man mister muligheten til å selge andelen videre, og er i de fleste tilfeller personlig ruinert, men ansvaret er altså begrenset til dette.
Publisert: 16. okt 2011 23.19,
Oppdatert: 17. okt 2011 10.17