Hvilke overføringer utløser arveavgift?
Arveavgift skal som hovedregel betales når noen i levende live gir gaver til sine arvinger, eller når noen ved sin død etterlater dem arv. Forutsetningen er at arvelater bodde i Norge eller var norsk statsborger da gaven eller arven falt.
Vi snakker altså om gaver når overføringen skjer mens giveren er i live, og arv når overføring skjer etter at giveren er død.
Avgift skal svares av all arv
Avgift skal svares på gaver som gis til
1.egne eller ektefelles/samboers nære slektninger (barn, barnebarn, svigerbarn m.fl)
2.noen som er betenkt i givers testament
3.slektninger i rett nedstigende linje til noen nevnt i 1 eller 2
4.ektefeller eller samboer til noen nevnt i 1,2 eller 3
Det er ikke avgift på arv eller gaver mellom ektefeller/ samboere.
For en uttømmende oppregning, se i arveavgiftsloven § 2
Gave anses ytet når giveren med endelig virkning har gitt fra seg hele eller den vesentlige delen av rådigheten. Når man for eksempel gir bort fast eiendom, men forbeholder seg rett til å bebo hele eiendommen, anses gaven ikke for ytet. Avgiften beregnes da etter de regler som gjelder på det tidspunktet arvelater faktisk gir fra seg hele eller vesentlige deler av rådigheten.
Publisert: 10. okt 2011 15.19,
Oppdatert: 30. okt 2012 21.41