Reduser varmetapet
Det er varmen som forsvinner ut av huset, som koster. Du må nemlig fyre for å erstatte den.
Varmetapet fra et hus kan begrenses ganske effektivt med isolasjon, bedre vinduer og tetning.
INDIKASJONER PÅ STORT VARMETAP
Før du går i gang med kostbare tiltak, bør du finne ut om du egentlig har et vesentlig problem. Her er noen indikasjoner på dette:
Høyt strømforbruk i fyringssesongen: Du kan bruke hjelpemidlene som du finner her, til å se om ditt strømforbruk er høyt. Det gir også en indikasjon på merforbruket i de kalde årstidene som i hovedsak skyldes fyring.
Eldre hus uten etterisolering: Enova anbefaler minst 30 cm isolasjon i tak, og 20 cm i yttervegger. Hus fra før 1990 har som regel mindre enn dette, og hus fra før 1955 har ofte ikke isolasjon i det hele tatt om de ikke er etterisolerte.
Følt trekk: Kjenner du en trekk på visse steder i huset, tyder det på luftlekkasje som kan tettes. Du kan også gjøre stearinlys-testen, gjerne på en litt vindfull dag: Før et tent lys langs overganger ved vinduer, dører og mot tak. Der lyset blafrer, er det utett.
Følt kulde: Hvis du ofte føler det ubehagelig kaldt i huset, på gulv eller langs yttervegger, og føler behov for å fyre hardt for å motvirke det, tyder det på varmetap. Spesielt hvis dette skjer på dager som ikke er veldig kalde ute.
Snøsmelting fra tak: At snøen smelter vekk forholdsvis fort fra taket, er tegn på varmetap gjennom loft og tak. Mye istapper kan være tegn på det samme, særlig hvis istappene oppstår i perioder med bare minusgrader.
Tetthetsprøving og termografi: Hvis du erfarer noen av problemene ovenfor men ikke helt klarer å lokalisere det, kan du få gjort en teknisk undersøkelse av huset. Det finnes to teknikker, ofte utført av de samme firmaene: Tetthetsprøving med trykk, og termografi. De avslører henholdsvis utettheter og varmelekkasjer. Dette koster noen tusen kroner, og er nok mest aktuelt der problemet oppleves som betydelig. Les mer om dette her. Du kan søke på Termografi på www.gulesider.no
ISOLASJON
Isolasjon er aktuelt i tak, yttervegger og i gulv mot kald kjeller eller kaldt loft - også som etterisolasjon i eksisterende boliger.
I eneboliger og rekkehus skjer det største varmetapet ofte gjennom loftet. Å isolere mot et kaldt loft fra oversiden, eller mot kjeller fra undersiden, kan i mange tilfelle være forholdsvis enkelt arbeid som den nevenyttige kan utføre selv.
Å isolere tidligere uisolerte vegger og loftstak kan også gjøres selv, men tryggest er det nok å bruke et godt byggmesterfirma. Gjør en det selv, må en passe på at lufting, vindsperre, dampsperre m.m. blir riktig, da en ellers kan skape store fuktproblemer. Det finnes gjør-det-selv-bøker som forklarer dette greit, se dessuten internetthenvisningene nedenfor.
Etterisolering i eksisterende, lukkede vegger og gulv er en større affære, som gjerne bør kombineres med annen ombygging eller oppussing. Her er det nok mest aktuelt å bruke fagfolk. Eier du et trehus, kan det før eller siden bli aktuelt å skifte ytterkledningen fordi den viser tendenser til råte, og da kan en gjerne benytte anledningen til å øke isolasjonen. Det innebærer som regel at veggen lektes ut noen cm, noe som påvirker veggens visuelle uttrykk, forhold til vinduer, etc.
Et alternativ for noen eldre hus kan være å få blåst inn isolasjon i vegger og gulv gjennom hull som bores for formålet. Dette gjøres av spesialiserte firmaer. Ofte vil tilgjengelig hulrom være for lite til at dagens standarder for nye hus kan innfris, men det vil likevel kunne gi en betydelig forbedring uten store inngrep.
Enovas forbrukersider har en del stoff om isolering, bl.a. en liten tabell med indikasjoner på hvor mye du kan spare.
· Isolasjonsprodusenten Glava (www.glava.no) har en god del stoff for forbrukere, inklusive gjør-det-selv veiledning. Du finner bl.a. en nedlastbar håndbok ”Nå skal vi isolere”.
· Også hos isolasjonsprodusenten Rockwool (www.rockwool.no) finner du nyttig informasjon. De har bl.a. en energisjekk-kalkulator som skal indikere lønnsomheten av å etterisolere. Men før du sluker anbefalingen som kommer frem, sjekk at det anslåtte energiforbruket som kalkulatoren beregner, stemmer omtrent med det du har i huset ditt. For vårt hus (i Stavanger) beregnet Rockwool omtrent dobbelt så høyt energiforbruk som vi faktisk har, og det får etterisolering til å se mye mer lønnsomt ut enn det antakelig vil være.
· Skal du gjøre isoleringsarbeid selv og ikke er fagmann, bør du i tillegg skaffe deg en gjør-det-selv-bok med norsk forfatter, som er utførlig og klar på hvordan isolering skal settes opp med vindsperre osv.
· SINTEF Byggforsk (www.byggforsk.no) er den ledende norske institusjonen innen byggfag. De har en del forbrukerstoff på nettstedet sitt og publikasjoner for salg. Innrettet mot fagfolk har de bl.a. et byggdetaljblad med nummer 523.255 om varmeisolering og tetting, som man kan bestille på nettsiden. Skal du i gang med et større arbeid med huset ditt, anbefales å se gjennom Byggforsks nettsted.
PASS PÅ HELSA: Isolasjonsmateriale er usunne greier om det kommer på avveie. Ha hansker og gode arbeidsklær på når du håndterer det. Hold det mest mulig adskilt fra folk og innbo, og gjør godt rent etter hvert. Når arbeidet er ferdig, skal isolasjonsmaterialet være helt adskilt fra husets innemiljø, slik at støv ikke trenger inn. Les denne artikkelen
i Hus & Bolig nr. 2 2006, så skjønner du hvorfor.
ENERGIEFFEKTIVE VINDUER
Vinduer slipper normalt mye mer varme igjennom enn tilsvarende veggflate. Derfor er det normalt at det kjennes litt kaldt ved vinduet på kalde dager.
Det er stor forskjell på energieffektiviteten i eldre og moderne vinduer. Evnen til å holde på varme, måles som U-verdi, der lavere verdier er bedre. Moderne, norskproduserte vinduer har vanligvis U-verdier mellom 1,0 og 1,5. Gode, moderne vinduer er dessuten bedre i forhold til å slippe inn støy. Sørvendte vinduer fanger imidlertid også opp varme, noe som kan skape et kjølebehov om sommeren.
Enovas nettsider har informasjon om vinduer og energi, klikk her. Der finner du bl.a. tabeller som hjelper å beregne hvor mye energi du kan spare på å skifte ut vinduer. Dette er imidlertid ganske kostbart, og en utskifting av mange vinduer i en enebolig kommer fort på kr 50.000 til 100.000.
En kan ha ulike synspunkter på dette med å skifte ut vinduer i eldre hus. Else Rønnevig mener Enova går for langt i å anbefale dette, og har tatt opp en debatt om temaet i Hus & Bolig 2008 nr. 3.
Det finnes en rekke norske vindusprodusenter, som rimeligvis har utviklet gode produkter for våre forhold. Her er lenker til noen vindusprodusenter, der du også kan finne prislister (listen over produsenter er ikke komplett):
www.gilje.no
www.natre.no
www.nordan.no
www.norgesvinduet.no
www.rorosvinduet.no
www.trenor.no
www.velux.no
Informasjon om vindusteknikk finner du også hos: www.glassportal.no, et nettsted for bransjeorganisasjonen Glass- og fasadeforeningen. Bransjen har etablert en kontrollordning, som du kan lese mer om på www.ndvk.no.
Enova anbefaler gjerne å bytte vinduer hvis de er fra 1970-tallet eller før. Når du regner på det, er det ikke sikkert du finner dette særlig lønnsomt i alle tilfeller. Det er imidlertid også en komfortside ved dette, hvis dere opplever ubehagelig trekk eller kulde fra vinduene.
Eldre vinduer avgir ofte trekk fordi de er utette. Tetningslister kan avhjelpe dette. Enova fremholder at hvis treverket fortsatt er intakt, kan rehabilitering av gamle vinduer være lønnsomt fremfor å kjøpe nye. Ved å rengjøre, samt legge ny kitt og maling, kan gamle vinduer bli tette og fine igjen.
ELDRE, SPESIELT HUS?
SINTEF har utarbeidet en gratis veileder kalt ”Fiin gammel aargang: Energisparing i verneverdige hus”.
TETTING AV LUFTLEKKASJER
Følt trekk, stearinlystesten eller termografering kan avdekke luftlekkasjer som bør tettes.
Enkel tetting kan ofte gjøres med tetningslister eller fugeskum. Glavas brosjyre ”Nå skal vi isolere” viser bl.a. bruk av elastisk strimmel (dyttestrimmel).
Fugeskum av polyuretan kommer på spraybokser, ekspanderer seg og herder raskt ved påføring. Det kan være egnet til tetting av større hulrom. En skal være forsiktig med dette produktet, både fordi det kan ekspandere utilsiktet og fordi det inneholder stoff som kan være allergifremkallende (isocyanater). Følg bruksanvisningen nøye. Byggforsk fraråder å bruke dette produktet i forbindelse med innsetting og tetting rundt vinduer, og har et byggdetaljblad om denne type produkt.
Publisert: 7. nov 2011 23.35,
Oppdatert: 30. okt 2012 23.59