Skattemessig utflytting

Eiendom i utlandet

Norsk rett: Det er dessverre ikke fullt så enkelt å forta skattemessig utflytting som angitt nedenfor:

”Kjære Skatt Øst
OPPSIGELSE ABONNEMENT
Jeg sier med dette opp mitt abonnement som skattepliktig til Norge da jeg flytter til utlandet på mandag, og jeg forutsetter derfor at jeg ikke får noen flere skattekrav fra dere.
Vennlig hilsen
Ola
(Straks ex nordmann)”

Som hovedregel anses enhver som anses skattemessig bosatt i Norge å være skattepliktig av all sin formue og all sin inntekt i hele verden til Norge.

For å få godkjent opphør av skatteplikt til Norge må flere vilkår være oppfylt.
Et av de viktigste vilkårene er at en for det første må ta fast opphold i utlandet. I dette ligger at det er begrenset hvor mange dager en kan oppholde seg Norge for

bestemte tidsperioder. Maksimalt antall dager en kan være i Norge er 61 dager pr inntektsår.

I tillegg kan en selv eller nærstående ikke disponere bolig i Norge. Med å disponere bolig menes å direkte eller indirekte eie, leie eller på annet grunnlag ha rett til å bruke bolig. Med nærstående menes ektefelle, samboer eller mindreårige barn.

For de som har vært bosatt i Norge i ti år før det år utflytting foretas, og det er jo de fleste av oss, opphører imidlertid skatteplikten til Norge først det fjerde inntektsåret etter utflytting foretas. Dette innebærer at en som fysisk flytter i januar 2012 tidligst er unntatt fra norsk intern skatteplikt fom 2016. Med bolig menes boenhet med innlagt helårs vann og avløp, med mindre boenheten i henhold til reguleringsplan, kommuneplanens arealdel eller andre offentligrettslige regler på utflyttingstidspunktet ikke kan benyttes som bolig, og enhver boenhet som faktisk er benyttet som bolig

Som bolig anses likevel ikke boenhet som er anskaffet minst fem år før det inntektsår det tas opphold i utlandet og som i denne perioden ikke har vært benyttet som bolig av skattyteren eller dennes nærstående.

Som det fremgår er det lov å ha fritidsbolig selv om en er skattemessig bosatt i utlandet, men en må passe på slik at status som hytte ikke blir endret til bolig.
Et eksempel kan være familien som har hus i Bærum, og som flytter inn på hytta i Drøbak mens huset selges/venter på å flytte til utlandet. Status på hytta kan da lett bli endret til bolig da den faktisk er benyttet som bolig.

Skattavtaler har høyere rang enn intern norsk rett, og ovennevnte norske regler kan bli satt til side av det som er angitt i skatteavtalene.

Om bostedsbegrepet i skatteavtalene

Som angitt ovenfor vil hvordan skattavtalene definerer hvor skatteyter anses skattemessig bosatt kunne ha betydning for skatteplikten til Norge. Skatteavtalen med Spania er på linje med hva som er vanlig for å definere hvor en skattyter er skattemessig bosatt.

I vurderingen tas først utgangspunkt i hvor skattyteren faktisk er bosatt. Hvis eksempelvis både norske og spanske regler definerer skattyteren som bosatt i de respektive land, skal skattyteren anses bosatt i det land hvor han har fast bolig. Har skattyteren fast bolig i begge de to landene,? vedkommende anses bosatt i det land hvor vedkommende har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser – også benevnt som sentrum for livsinteresse. Hvis det heller ikke på dette grunnlaget er mulig å bringe på det rene hvor skattyter skal han anses for bosatt, anses skattyter for bosatt i det land hvor han har vanlig opphold. Hvis heller ikke dette løser spørsmålet om hvor skattyter er bosatt, legges vekt på statsborgerskapet. Løser heller ikke dette spørsmålet ved avtale mellom landenes skattemyndigheter, men dette er lite praktisk.