Arv, skifte og arveavgift

Eiendom i utlandet

Skifte

Det er i vanligvis to spørsmål som reiser seg i forbindelse med skifte. Det ene spørsmålet er i hvilket land det skal skiftes i, og det andre er hvilken lands rett som skal benyttes under skiftet.

I Norge følges den regel at skiftet skal foregå ved en domstol i det land som avdøde bodde i på dødsfallstidspunktet. Er det først meldt flytting til Folkeregisteret i Norge om bosetting i utlandet, vil vanligvis ikke norske skifteretter være villig til å behandle boet, herunder utstede skifteattest og åpne eventuelt offentlig skifte.

Arvingene er da henvist til å foreta skiftet i det land som avdøde var bosatt i på dødsfallstidspunktet.

Når det gjelder hvilket lands lov som skal gjelde ved skiftet følger Norge det såkalte domisilprinsippet, dvs. at det er det lands lov hvor avdøde var bosatt som skal legges til grunn. Et skifte for en nordmann som var bosatt i Norge med kun aktiva i Norge er således uproblematisk – skiftet vil foregå i Norge etter norske arveregler.

Hvis avdøde nordmann eide aktiva i utlandet eller var bosatt der oppstår det imidlertid noen flere hindre. Dette skyldes for det første at i en del andre land benyttes det såkalte statsborgerprisnippet ved valg av hvilket lands arveregler som skal legges til grunn. Spania benytter eksempelvis stasborgerprinsippet. Prinsippet innebærer at hvis en nordmann som er bosatt i Spania avgår ved døden skal i utgangspunktet norske arveregler legges til grunn ved skiftet, og det vil oppstå motstrid mellom de to prinsippene som landene benytter.

Norsk myndigheter vil ordinært ikke legge seg bort i hvilket prinsipp spanske skiftemyndigheter benytter slik at konsekvensen ofte blir at norsk rett blir lagt til grunn ved skiftet i Spania.

Det andre hindret som oppstår er at når avdøde nordmann som var bosatt i Norge hadde aktiva i utlandet vil det vanligvis måtte foretas et delskifte for de aktiva som befinner i utlandet. Typisk vil det måtte foretas et delskifte hvor avdøde eide hele eller deler av fast eiendom i utlandet. I Spania vil det eksempelvis ikke være mulig å få overskjøtet eiendommen til andre før det er foretatt et skifte for eiendommen i Spania og det er betalt arveavgift på arvefallet i Spania.

Arveregler og behovet for å skrive testamente

Generelt

Som det fremgår ovenfor kan det være noe tvil om hvilket lands rett som arvingene etter en avdød nordmann vil måtte forholde seg til så lenge avdøde var bosatt i utlandet eller eide aktiva som befinner seg i utlandet.

Arvereglene vil også kunne være forskjellige på sentrale punkter som størrelsen av pliktdelsarven og ektefellens arverett. I Spania har eksempelvis gjenlevende ektefelle langt mindre rettigheter enn vi er vant med fra Norge, og det er ingen regler om uskifte. Det nærmeste en kommer i Spania kan være en borett for gjenlevende ektefelle i felles bolig.

Norske testamenter er også gyldige i Spania, men for å få benyttet det må det bl.a. oversettes av autorisert translatør som må bekrefte oversettelsen hos Notarius Publicus i Norge med påfølgende innhentelse av Apostille fra en fylkesmann. I tillegg vil det kunne bli krevet at det bekreftes fra advokat at testamentet fyller de norske formkravene til testamenter.

På bakgrunn av ulike arveregler og ekstraarbeidet med å få godkjent et norsk testament, vil det vanligvis være mest hensiktsmessig å få utstedt et testamente som fyller formkravene i Spania. En slipper da ekstrabryderiet ved å ikke ha noe testamente/få godkjent det norske testamentet samtidig som en innefor arvelovgivningens rammer kan sikre at arven fordeles på den måte som er hensiktsmessig.

Uskifte

Norge er et av de få land i verden hvor gjenlevende ektefelle har rett til å sitte i uskifte, dvs. i korthet at gjenlevende ektefelle rår over hele felleseiet uten måtte skifte med felles livsarvinger.

Spania er et av de land som ikke har uskifteordingen, og det må således skiftes når den første av ektefellene dør. Foretas intet skifte, vil gjenlevende for eksempel ikke få overført hjemmel til eventuell eiendom som har vært eiet i felleskap i Spania.

Arveavgift

Arveavgiftsgrunnlag

Arveavgiftsgrunnlag i utlandet er vanligvis som i Norge, dvs. markedsverdi. Markedsverdi kan være så mangt. Er en usikker på verdien kan det være hensiktmessig å få avholdt en takst.
I Spania er det et system med sentral verdsettelse av markedsverdi såkalte IBI-verdier som ganges opp med multiplikatorer som varierer fra område til område, basert på eiendomsprisene i de enkelte områder.

Hvis en er usikker på verdien ved arv/gave er det vanligvis lurt å legge seg over ligningsverdien fastsatt av de spanske myndighetene hvis en vil unngå nærmere kommunikasjon med de spanske skattemyndighetene.

Arveavgiftens utstrekning

Den norske arveavgiftsloven angir at det i utgangspunktet skal svares arveavgift til den norske staten når arvelateren ved sin død, eller giveren da gaven ble ytet, var bosatt i riket eller var norsk statsborger.

Et vanlig benyttet råd fra utenlandskes meglere er å ”føre opp” barna som hjemmelshavere i skjøtet for den utenlandske eiendommen fordi en på denne måte hopper over ett ledd arveavgiftrekkefølgen. Det som imidlertid ofte overses er at betalingen av eiendommen fra foreldrene i realiteten innebærer en gave fra foreldrene til barna som utløser gaveavgift i Norge.
Ved overgang av eiendom i utlandet ved arv vil vanligvis arvefallet også utløse arveavgift i det land som eiendommen er beliggende.

Er det betalt arveavgift i utlandet, eller ”svart” arveavgift som er det uttrykket som loven benytter, fritas en for arveavgift i Norge. Loven stiller heller ikke noe krav til avgiftens størrelse; bestemmelsen gjelder altså også hvor avgiftsnivået i bostedsstaten er betydelig lavere enn i Norge.

Til tross lovens uttrykk «svart» kreves det neppe at avgift faktisk er betalt i vedkommende utland; det er tilstrekkelig at arven omfattes av avgiftsplikten.
Avgiftsgrunnlag som faller innunder fribeløp omfattes trolig også av bestemmelsen.

Det er en trend i Europa at arveavgift fases ut. Sverige opphevet arveavgiften 1. januar 2005, og i Spania er det slik at det ikke er arveavgift i enkelte områder.

Hjemmel for nedsettelse

Det er også mulighet for nedsettelse av arveavgift i særlige tilfelle når den samlede avgifts/skattebelastningen blir urimelig. Arveavgiftsloven § 46 kan gi grunnlag for nedsettelse av arveavgift som har sin bakgrunn i selve avgiftsfastsettelsen.

Nedsettelse eller utsettelse av betaling av avgift eller skatt av personlige grunner som dødsfall, særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker skal behandles etter skattebetalingsloven § 15-1.